Rauma kommune har knappe 7.500 innbyggere. Vi er ambisiøse og har målsettinger og vi er avhengige av alle våre innbyggere for å nå disse.

Mennesker; våre innbyggere, skaper og sikrer arbeidsplasser.

Sør- og nordsida er likeverdige innbyggere med alle andre i kommunen vår.

I det daglige er vi avhengig av at flest mulig handler lokalt. Handler vi lokalt tar vi også vare på lokale arbeidsplasser. Lokal handel er avhengig av at flest mulig handler lokalt, mister vi sør- og nordsida greier vi aldri å rekruttere disse kundegruppene annetstedsfra.

Jeg har hatt og har mange kunder både på sør- og nordsida. Lokale kunder som jeg har delt kunnskap med og som har gitt mye tilbake gjennom tillit og handel.

Og når prosesser gjør mine kunder usikre på lokalt engasjement og tilknytning, ja da blir jeg både frustrert og forbannet. Psykologien rundt bruk av penger og ressurser er enkel. Når noen føler seg tråkket på og «straffet», da er konsekvensene enkle. Kundene ønsker kanskje ikke å straffe oss direkte, men omfanget av sentrumsutvikling, bruk av ressurser og trussel om nedleggelser, gjør at de ikke lenger ønsker å bruke penger lokalt.

«I ska aldri handle meir på Åndalsnes», sa en kunde fra sørsida til meg. Hva menes med dette?

De føler seg urettmessig behandlet, hvorfor skal de da legge igjen sine penger lokalt?

Men, har jeg rett i at for hver krone som legges igjen i egen kommune, jo større er sannsynligheten for at vi kan opprettholde tjenestetilbudet for alle innbyggere i Rauma? Jo mindre skattekroner ut av kommunen, jo sterkere økonomi lokalt.

Som næringsdrivende er og blir den viktigste oppgaven å ta vare på de kundene vi har.

Jeg respekterer og skjønner sinnet og frustrasjonen mange innbyggere føler på. Kanskje skulle vi snudd flere steiner, åpnet for en tettere og breiere dialog i søken etter å forstå hvordan dere politikere tenker og planlegger. Rom ble ikke bygd på en dag, utvikling og prosesser må få sette seg for å forstås og bli akseptert.

Hvordan involverer vi og hvordan kommuniserer vi?

Jeg verdsetter mine kunder og tar det svært personlig når beslutninger og vedtak kan ende opp med å ødelegge våre relasjoner.

Til øvrig næringsliv og politikere, liten som stor, det er på tide at vi tar oss en «timeout»; og spør oss om prosesser er forankret og har støtte i folket. En farlighet kan stå rundt neste hjørne; nemlig likegyldigheten. Hvem vil bry seg?

Hvordan vil vi at Rauma skal se ut på det mellommenneskelige plan? Hvordan skal vi møte hverandre og ta vare på hverandre?

Det kommer dager etter dette.

For å bruke et idrettsuttrykk: «Treneren/manageren er i ferd med å miste garderoben.»

Jeg stiller spørsmålet: Er politikerne i ferd med å miste folket, sine innbyggere?

«Å komme sammen er begynnelsen.

Å holde sammen er framgang.

Å arbeide sammen er suksess»

(Henry Ford)

Hilsen fra en liten butikkdriver i sentrum; Geir Christer Nygård