Det er ordkrig mellom bygd og by i Rauma om bruk av kommunale penger. Det er vel ikke noe nytt fenomen Dette har vel pågått helt siden kommunen ble opprettet. Enkelte bygder hevder at de ikke får nok igjen for det som innbetales i skatt og avgifter, mens sentrum blir subsidiert.

Har kommunen en datakyndig person kan en sette opp et dataprogram som fordeler det som blir innbetalt i skatt fordelt på stat og kommune fra de ulike steder i kommunen og fordele utgifter på samme måte. Resultatet vil vise hvilke steder i kommunen som blir subsidiert eller får for lite penger i forhold til det som innbetales i skatt.

Det har foregått store endringer i Rauma kommune. 70 % av alle skattebetalerne i Rauma er nå bosatt på Åndalsnes eller i Isfjorden. Andelen av innbetalinger til Rauma fra skatteyterne i dette området er antagelig enda større. At disse får et tilsvarende beløp tilbake er vel ikke urimelig. I sentrum ligger husene tett og de er høye. Her betales det eiendomsskatt, kommunale avgifter, kommuneskatt osv så det er vel rimelig at vann, kloakk og gatene renoveres i sentrum. Kommunen får dessuten statlige tilskudd til å oppruste dette området..

Gamle Grytten kommune, sammen med egen bygningskommune, bygde fortau med kantstein og avløp for vann over hele Åndalsnes, så dette er ikke noe nytt. En nydelig park med fontene og plener med syrinbusker var anlagt på Jernbanetorvet allerede før siste krig. Dette var minst like bra som steinmassivet foran Rådhuset i dag. Steinveggen mot havna på Åndalsnes ble anlagt lenge før Rauma kommune så dagens lys. Grytten kommune bygde kommunalt kraftverk på Verma som i dag gir millioninntekter hvert år. Konsesjonsinntektene fra Grytten krafterk på Romsdalshorn kom også i denne tiden osv. Utgiftene i alle kommuner går ofte til helse og skole. Skoler er et ømt punkt i alle bygdelag. Slik jeg forstår kommunens kjøpte konsulentrapport om en eventuell kommunesammenslåing er det slett ikke flertall i Rauma for noen deltagelse i en storkommune i Romsdal. Det er derimot en stor og naturlig misnøye med at skoler nedlegges i ulike bygdelag, Dette må vel bety at det er misnøye med at det er skapt en sentralskole på Åfarnes.

Elevene fra denne ungdomsskolen benytter heller ikke videregående skole på Åndalsnes som ville gitt arbeidsplasser i kommunen. Når det gjelder skole, gikk jeg selv på den interkommunale realskolen på Åndalsnes. Her var det elever fra hele Rauma, Molde, Nesset, Lesja og Vestnes. I dag tilsvarer ungdomsskolen det som før var Realskole, Ungdomskolen er nå desentralisert til Åfarnes, Åndalsnes og Måndalen. Hva gjelder skoler så har vel ikke Åndalsnes mottatt de største relative skoleinvesteringene fra Rauma kommune. Hva helse angår, er et nytt helsehus i Åndalsnes sentrum planlagt. Kostnaden er svært høy. For Åndalsnes er dette et meget stort framskritt. Eldrepolitikken i Rauma har tidligere vært under all kritikk sett fra sentrum. De eldre fra sentrum har ofte blitt sendt ut til bygdene selv om de har protestert. Et helsehus på Åndalsnes vil rette opp mye av dette. Investeringene deles mellom kommune, stat og en raus investor/giver fra Måndalen. Dette vil være et fremskritt for kommunen og det gjenstår vel nå bare at fylket som vanlig nekter Rauma å godkjenne dette.

Administrasjonen i kommunen ligger i sentrum og det er en fordel for Åndalsnes. Her har Molde imidlertid også forsynt seg av kaka. Hvert år blir arbeidsplasser overført fra Rauma til Molde uten noen kraftige reaksjoner fra Rauma kommune. Siste ligningsfunksjonær forsvant fra Rauma i 2015. Det samme skjedde med en stilling i politiet. Vikarprester kommer fra Molde ved behov, post og telegraf er for lengst overført.osv.

Folk fra bygdene har imidlertid i alle år bygget opp og utviklet næringslivet på Åndalsnes. Dette har alltid vært en meget stor fordel for fremveksten av byen Åndalsnes.

Fylkets næringsavdeling har skaffet mange arbeidsplasser til Molde og nærliggende kommuner. Rauma kommune kommer sjelden eller aldri med i fordelingen. Rauma har gjennom tidene mistet kanskje over 3000 arbeidsplasser i konfeksjon, oljeutbygging og sentralisering av offentlige arbeidsplasser. Det er på høy tid at Rauma får en slags kompensasjon for noe av dette. Se bare på spetakkelet i Kristiansund. Spesielt Vågstranda og Åfarnes er næringsfattige områder og har behov for arbeidsplasser for å skape en bærekraftig utvikling uten subsidiering fra Rauma kommune.

Joakim Nedregård