I den seinere tid er det blitt økt søkelys på de eldres forpleiningssituasjon, hvor det er konstatert hyppige forekomster av feilernæring og underernæring. Eldre har ofte en nedsatt appetitt, og dette kan tilskrives dårlig valgte tidspunkter for måltider, men kanskje mer for at de ikke har tilgang til fristende og smakfull forpleining i et trivelig miljø. En følge av ernæringsproblemene er økt sykelighet og dødelighet.

Rauma kommune planlegger å innføre «kok og kjøl»-modellen i eldreomsorg, helsehus, sjukeheim og ellers hvor allmuen skal fôres. Det vil da kokes og kjøres ut to (2) ganger i uka hvorpå da det skal varmes opp og serveres hver dag. Noen sjeler i min omgangskrets spekulerer at oppvarmete kokte poteter og pannekaker ikke kan sammenliknes med fersk mat!

Hovedargumentet for «kok og kjøl» er at slik stordrift vil spare kommunen penger. De inkrementelle innsparinger ved at de eldres forventete levetid blir kortere var sikkert ikke planlagt. Forskning og bruk av aktuarmetoder kan trolig kvantifisere denne effekten, slik at kommunens kostnadsbudsjett blir nøyaktigere.

Siden den offentlige styring de siste 30 år er basert på en forretningsmodell som skal effektivisere og minske sløsing med ressursene, må jo dette være et «gefundenes Fressen» for kommunen.

Dem som mener at livskvaliteten for alle må prioriteres, burde tenke seg om før de stemmer i neste valg. Dem som allerede sitter i styre og stell vil også en gang bli gamle, og oppfordres også til å tenke seg om.