Siden jeg er nominert på ei av listene til nytt bispedømmeråd, har tankene omkring dette valget opptatt meg en del. Ikke fordi det er maktpåliggende for meg å bli valgt inn, men fordi jeg føler at kirka står ved en slags korsvei på mer enn en måte, og fordi jeg ser at det trengs mye fornyelse.

Med en telefon fra en oppglødd mann på reinsjakt: hadde kløftbukken kommet 50 meter nærmere, kunne han ha skutt! Med hvetekringle og boller i ovnen (i tilfelle sønn og barnebarn har lyst på når de stikker innom på Nordre Flatmark gård på vei til hytta ved Rangå-vatnet og til spennende dager med jakt i et drømmevær). Med sauer som trenger tilsyn og vatn, og med en gård og et gjestehus der det alltid er noe som bør gjøres – med alle disse praktiske gjøremåla som krever meg fullt ut, ja, så skulle en ikke tro at tankene kan kretse om kirkevalg. Men så er det jo nettopp slike tanker jeg har, at kirka må være med i det livet vi lever og de aktivitetene folket er opptatt av.

Jeg hørte på nyhetene i går at en av landets rikeste menn vil bidra med et stort pengebeløp for å hjelpe kandidatene på lista til «Åpen folkekirke» å vinne valget – fordi han ville at homofile skal få gifte seg i kirka. Her er vi ved en av misforståelsene framfor dette valget. Om lag halvparten av kandidatene på lista til «Nominasjonskomiteen» ønsker også en lik behandling av homofile og heterofile når det gjelder vigsel så vel som tilsettinger. Og i media leser vi og hører vi at dette valget kommer til å få stor oppslutning nettopp på grunn av denne ene saken.

Av hele mitt hjerte ønsker jeg at de som bestemmer kursen for kirka, skal skjønne at alle mennesker med sine ulike legninger og væremåter skal omfavnes av kirka på samme måte og uten reservasjoner!

Men kirka må fornyes på så mange andre måter også skal vi mennesker av 2015 føle at kirka er vår, di og mi si. Selvsagt skal vi gå i kirka, men kirka skal også gå med oss. Det kan jo like gjerne være ei lita gudstjeneste med viktige ord og gode kulturinnslag på Romsdalseggen så vel som på Sukkertoppen, under Ona fyr eller ved Atlanterhavsveien, ved skøytebana så vel som ved skitrekket. Kirka kan arrangere (blå)turer eller quiz-kvelder, møter i en gapahuk eller kino-kvelder med påfølgende sosial sammenkomst. Noen av morgendagens prester må gjerne ha mange vekttall i friluftsliv, være opptatt av økologisk matvareproduksjon, ha vært fisker, snekker eller bankansatt. For mye av kirkas engasjement og flere og flere aktiviteter vil foregå på andre måter og på andre steder enn tidligere.

I mange år har lærere i den norske skole vært evaluert av elever, foreldre og av skoleledere. De har vært tvunget til pedagogiske endringer i takt med at barn og unge har forandret seg (jfr medieutviklingen). Det har vært kurs opp og i mente, og påhør og oppfølging. – Har den pedagogiske moderniseringen vært like krevende og selvfølgelig i kirka? Jeg vil svare et klart nei, og jeg mener at det er dette som er den største utfordringa til Den norske kirke. Det må til ei stor omlegging i måten kirka og folket skal samhandle og omgås på, og det må skje fort.

I USA går folk til «kirka si» når de ønsker å treffe andre mennesker, snakke om jakta, trene litt, få seg en kopp kaffe og en bolle, høre på en interessant taler eller barna kan leke i lag. Kanskje synger de i et kor sammen, drar på tur i lag eller spiller i et band. Ei slik folkekirke, der døra er høy og porten er vid, er det jeg drømmer om. Men til det trengs det ei annen organisering og ei annen preste-/leder- utdanning.

Men hva med valget vi står foran nå? Vet vi f.eks. om alle kandidatene på lista til Åpen folkekirke også vil ha andre viktige endringer i kirka? Og hvordan skal vi få greie på hva alle kandidatene står for utenom dette ene spørsmålet som hittil har fått all fokus: om homofiles rett til ekteskapsinngåelse i kirka?

Jeg mener at dette valget bør være et personvalg i den forstand at vi som velgere sjekker hva kandidatene mener på ulike områder, og det er lov å flytte personer fra den ene lista til den andre eller å gi inntil 3 av de nominerte ei ekstra stemme. Stem inn dem du har tillit til og som vil arbeide for ei kirke for alle mennesker i ei ny tid.

Opplysning om alle kandidatene kan en selvsagt finne på internett. Bispekontoret i Møre og Romsdal har også fått trykt opp begge kandidatlistene med kort info om hver enkelt og sendt ut til prestekontora i de ulike kommuner. De hevder at det ikke er midler til å trykke opp til distribusjon til alle, men at de som spør om å få, vil få. Med spådom om stor valgdeltagelse og økt interesse framfor valget, og med flagging av sponsorgaver fra «rike onkler» til bare den ene lista, vil jeg sterkt håpe at bispekontoret kan vurdere på nytt et større opplag av begge kandidatlistene – og ei effektiv utdeling av disse.

Hører i dag om en voksende bevegelse for å invitere flyktninger som skal lære seg norsk, hjem til oss på middag og dagligdags prat. Vil vi ha integrering, må vi åpne opp dørene våre, også kirkedørene.

Folk flest søker kirka ved dåp, konfirmasjon, vielse, gravferd og konserter. Med ei moderne folkekirke kan vi også være sammen om hverdagsopplevelsene, i «reinsjakta og bollebakinga, skiløypa og på fisketuren». Er vi sammen i livet, åpner vi også lettere opp for hverandres tankesett og budskap. Godt valg!

Synnøve Stenvågnes Bersås

Nordre Flatmark 21.08.2015

Kors sokn, ridligere lærer ved Rauma videregående skole, i dag bonde og gjestehusvertinne.