Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS) har ved mange av jordbruksoppgjørene kommet frem til at laget ikke kan anbefale sin medlemmer å godta resultatet av forhandlingene. Laget har måttet gå til brudd, eller har ved avstemming forkastet forslaget til avtale. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig å finne i den utviklingen som har skjedd i norsk jordbruk de siste 20 årene, men som har skutt fart de aller siste årene: Stadig færre bønder, reduserte avlinger, areal går ut av produksjon, sentralisering og sterk satsing på kraftfôrkrevende produksjoner mens gras står unyttet på beiter, i utmark og på innmarksareal med «dårlig beliggenhet» / «driftsvanskelig», økt import av driftsmidler av alle slag - med redusert selvforsyning som resultat. Stadig mer av maten blir importert som ferdigvare, mens norsk kortreist mat og fôr taper terreng. Dette er en utvikling som NBS ikke kan være med på. Vi mener dette er prisen av den politikken som mange velger å fremstille som en suksess; landbruket har hatt en årlig effektivisering på 6 %. Kort sagt: mindre mat produsert på norske ressurser.

På den andre sida er det slik at jordbruksforhandlingene forplikter. Hvis en part i forhandlingene ofte finner å måtte bryte eller ikke kan anbefale resultatet av forhandlingene overfor sine medlemmer, må parten ta ansvar og framstille en alternativ politikk slik at forhandlingene kan ta en annen retning og resultatet bli egnet til å sikre en bedre utvikling for norsk jordbruk og matproduksjon.

Det er dette arbeidet som NBS nå intensiverer. Det er nødvendig for laget å arbeide fram et nytt grunnlag for jordbrukspolitikken. Grunnlaget må være så gjennomarbeidet at andre parter som samarbeider om jordbrukets framtid (Norges Bondelag, Samvirkeorganisasjonene, forbrukerne) og et flertall på Stortinget kan stille seg bak det. Derfor er det ikke nok å komme med kritiske utsagn. Vi må fremme et gjennomtenkt og begrunnet alternativ og invitere alliansepartnere med i prosessen.

Dagens regjering har begrenset eller liten støtte for de fleste av reformforslagene sine på Stortinget, med et svært viktig unntak; forliket om jordbruksavtalen fra 28. mai 2014. Venstre og KrF bidro til å sikre en betydelig omveltning av virkemiddelapparatet i jordbruksavtalen som kommer til å ha stor effekt over noen år. Årets jordbruksavtale videreførte og forsterket denne omveltningen med signatur fra deler av jordbruket og et flertall på Stortinget.

Hvordan skal en organisasjon som ønsker å øke produksjonen av sunnere mat med utgangspunkt i norske ressurser på en bærekraftig måte møte en slik utvikling? Årets landsmøte blir et viktig politisk verksted.

Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal ha åpne og friske debatter. Der skal vi spisse politikken vår og marsjordren til det nye styret blir gitt.Landsmøtet må klargjøre overordnede mål med norsk landbrukspolitikk, utvikle strategier for det videre arbeidet og gjerne konkretisere operative virkemidler som skal/vil bidra til å nå målene.

Hva mener landsmøtet om:

  • Et hvert lands rett – og plikt - til å produsere mat?

  • Hvordan maten blir produsert, altså ressursbruk (nasjonale – importerte), dyrevelferd/intensitet i produksjonen, økologisk jordbruk osv.

  • Bevaring av ressursgrunnlaget og klima

  • Sammenhengen mellom matproduksjon og folkehelse

  • Utviklingen i inntekt og levekår for bønder og bondefamilien

  • Tollvern

  • Samvirkebasert markedsregulering

  • Lausdriftskravet i mjølkeproduksjonen

  • Økt lokal foredling og verdiskaping tilbake til bygden

Denne oppramsingen av temaer er ikke utfyllende. Ta utgangspunkt i disse og bring gjerne flere inn i debatten.

Når det gjelder virkemidler, hva mener landsmøtet f.eks. om bruken av investeringsvirkemidler eller strengere spredearealkrav eller å innføre et driftsvansketilskudd innrettet mot områder som har den sterkeste negative utviklingen innen jordbruket? Disse tre eksemplene er et tilfeldig utvalg av de mange økonomiske og juridiske virkemidler som nyttes i dag og som må inn i vurderingen av den framtidige virkemiddelutformingen.

Bidra i debatten du også slik at vi i fellesskap kan utvikle framtidas landbruk og matproduksjon i Norge.

Stein Brubæk, styreleder i Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag