Forsvarssjefen vil redusere Heimevernet med 15.000 mann, legge ned Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11 på Setnesmoen og «fjerne» Heimevernsloven.

Særpreget til Heimevernet helt siden opprettelsen i 1946 er at virksomheten er regulert i en egen lov, Heimevernsloven, som kun Stortinget kan endre. Departementet har nå satt i gang et arbeid der målet er å inkorporere Heimevernsloven i den nye Forsvarsloven. Dersom vesentlige deler av den beslutningsmyndigheten om Heimevernet, som i dag ligger i Stortinget, blir flyttet til Regjeringen, er dette en klar svekkelse av Heimevernets posisjon og egenart. Dette må ikke skje.

Et annet særpreg er Heimevernets råd og utvalg som er sammensatt av 5.500 tillitsvalgte soldater og representanter fra organisasjonslivet over hele landet. Dette er en klar styrke for Heimevernets posisjon og lokale tilknytning og må videreføres som i dag.

Fram til år 2000 besto Heimevernet av 87.000 soldater. Seinere er antallet redusert til 45.000. Nå vil Forsvarssjefen redusere Heimevernet til 30.000 mann. Han vil spesielt redusere Heimevernet på Nord-Vestlandet ved blant annet å legge ned Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt som har sitt hovedkvarter på Setnesmoen ved Åndalsnes. Å lede Heimevernet på Nord-Vestlandet fra Bergen eller Værnes skaper et ledelsesspenn som vil svekke avdelingenes evne til å løse sine oppgaver både i fred, krise og krig.

En del av den gjenværende heimevernsstyrken (30.000) vil han konsentrere til oppgaver i Finnmark ved å flytte heimevernsmannskaper fra Sør-Norge. En slik dramatisk redusering i Sør-Norge vil medføre en sterk svekkelse av lokal tilstedeværelse og dermed lokalkunnskapen til heimevernssoldatene. 45.000 heimevernssoldater er et minimum for å kunne bruke begrepet landsdekkende, og både i krig, krise og fred er dette en kvalitet og styrke som det er avgjørende å beholde.

2016 blir et avgjørende år for Heimevernet, som er grunnmuren i det vernepliktige forsvaret. Prosessen fram til Stortinget vedtar den nye Langtidsplanen for Forsvaret, våren 2016, blir viktig. Det skaper bekymring når teksten i den nye Forsvarsloven svekker Heimevernets lokale forankring til heimtrakten, samt flytter beslutningsmyndigheten fra Stortinget til Forsvarsdepartementet når det gjelder Heimevernets struktur og lokalisering. De siste åra har byråkratiet gang på gang foreslått å kutte Heimevernet. Hver gang har flertallet i Stortingets sagt nei, eller redusert kuttforslagene. Dersom Stortinget ikke lenger skal bestemme over Heimevernet er det grunn til å være bekymret for framtida. En bekymringen, ikke bare for Heimevernet, men for hele vernepliktsordningen. Vil verneplikten som en troverdig allmenn ordning kunne overleve et sterkt redusert og kanskje annerledes Heimevern?

Heimevernet bruker i dag bare ca. 3 % av forsvarsbudsjettet. Vi trenger et sterkt og lokalt forankret heimevern på Nord-Vestlandet. 2016 blir et veldig viktig og avgjørende år for Heimevernets framtid – og det er tid for å engasjere seg fram til beslutningen skal fattes av Stortinget før sommerferien.

Harald Valved, Romsdal Skyttersamlag og Romsdal Forsvarsforening