Skrevet av Jonas Maas Nilsen, førstekandidat MDG Møre og Romsdal
Du presses nesten ut i grøfta på smal vei. Du slår ned i et hull så tennene klaprer. Og du havner i spor dype som bobbaner.
Om du har kjørt på veiene i fylket, er sjansen stor for at du kjenner deg igjen i disse beskrivelsene.
Årsaken til at det er slik, er hovedsakelig manglende vedlikehold. Etterslepet på vedlikeholdet av fylkesveiene i Møre og Romsdal har økt fra 5,6 milliarder kroner i 2013 til godt over 8 milliarder kroner. Det er heller ikke bedring i siktet.
I økonomiplanen 2023 – 2026 mangler det ca. 200 millioner kroner bare for at etterslepet ikke skal vokse.
Skal pryde byen: – For meg er dette en slags besettelse
Dette er summer som er for store til at fylket alene vil kunne dekke dem. Realiteten er at dette er et etterslep som bare vil bli tatt igjen om regjeringen kommer på banen med økte bevilgninger.
Er slike bevilgninger realistiske? Ja, det er de. Men det krever at politikerne prioriterer annerledes enn i dag.
Vi i MDG har vist hvordan en annen prioritering kan gjøres i praksis. I vårt alternative statsbudsjett kutter vi i utbygging av nye enorme og unødvendige motorveier. Pengene vi sparer på dette bruker vi blant annet til å øke bevilgningene til vedlikehold og sikring av fylkesveiene.
Dette er en ny måte å tenke samferdselspolitikk på. Det er en samferdselspolitikk hvor vedlikehold av veiene vi allerede har, trumfer nye prestisjeprosjekter.
Startet opp for 50 år siden: – Ei fin og spennende tid
En slik omlegging av samferdselspolitikken gir store gevinster i form av bedre standard på eksisterende veier, men det krever også noe av oss. Vi må innse at potten er begrenset og at monsterprosjekter som Møreaksen går utover noe annet.
Det er beregnet at Møreaksen alene vil koste ca. 24 milliarder kroner. Dette er penger som kunne vært brukt på noe annet. Og man får mye vedlikehold for 24 milliarder.
Dette viser at heller enn å kreve nye enorme veiprosjekter som Møreaksen, bør vi kreve midler til vedlikehold. I en tid med mange opprør i politikken, burde vi rett og slett hatt et vedlikeholdsopprør.
Tør politikerne i fylket å gi slipp på prestisjeprosjektene og prioritere veiene som betyr mest for folk? Først da vil fylkets bilister slippe grøfta, beholde tennene intakt og komme seg ut av bobbanen.