Leserbrev

Funksjonshemmede må ha reelle valgmuligheter

Et eget hjem med utgangspunkt i enkeltmenneskets ønsker og behov gir de beste muligheter til livsutfoldelse og til å bli møtt med respekt, skriver lederen i lokallaget av NFU.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Høringssvar fra NFU Rauma og Vestnes lokallag av Norsk forbund for utviklingshemmede til ny boligsosial plan i Rauma Kommune.

Vi har store forventninger til en ny boligsosial plan for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

For oss i NFU er det et krav at det må være reelle valgmuligheter til ulike typer boliger. Noen ønsker, og kan ha behov for samlokaliserte boalternativer med tilgang til fellesareal, mens andre ønsker egne boenheter. Alle boligene må være lokalisert i et ordinært bomiljø, og samtidig ha sentral beliggenhet. Retten til eget hjem innebærer en individuell rett til å velge hvor en vil bo. En må ha rett til å si nei til en bolig som er bygd ut fra gruppetenking og hensynet til rasjonell tjenesteytelse.

I retten til eget hjem ligger en rett til å eie eller leie en bolig i vanlig bomiljø. Personer med utviklingshemning må ha rett til både praktisk og økonomisk hjelp for å kunne ta reelle valg. Boligen skal ikke ha en ytre utforming som skiller den ut fra bebyggelsen for øvrig. Den må tilfredsstille vanlige krav til kvalitet og livsløpsstandard.

Bygging av boliger for grupper av mennesker med utviklingshemning, det vi si samlokalisering i for stor grad, fører til stigmatisering, noe som forsterker en myte om at mennesker med utviklingshemning er like og derfor må leve og opptre i gruppe.

Fellesarealet inneholder ofte stue og kjøkken, og de som bor der har dermed to stuer og to kjøkken å forholde seg til. Mange gjøremål som naturlig hører til i eget hjem, blir flyttet til fellesarealet. Dette svekker muligheten til å oppleve alle de godene eget hjem gir, samtidig som det hindrer reell individuell tjenesteyting.

De fysiske rammene påvirker holdninger og handlinger til tjenesteyterne og andre. Derfor skal en bolig tilrettelegges og utformes slik at den gir klare signal om at den er et vanlig hjem. I planutkastet sies det at i samlokaliserte enheter vil driften kunne effektiviseres, og større fagmiljø er positivt for rekruttering. Vi vil understreke at behov for bolig ikke har sammenheng med effektiv drift. Tjenester skal ytes der hver enkelt bor, etter individuell kartlegging, og kan organiseres på ulikt vis, f.eks som BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Vi erfarer at et godt fagmiljø trenger ikke nødvendigvis å være så stort, det er gode eksempler på små, gode fagmiljø.

En annen konsekvens av å bo gruppevis er at det hindrer enkeltmennesker med utviklingshemning i å bli inkludert i et naturlig nabofellesskap.

Et eget hjem med utgangspunkt i enkeltmenneskets ønsker og behov gir de beste muligheter til livsutfoldelse og til å bli møtt med respekt.

Kommentar til planens handlingsdel:

Her er det antallet boliger som er viktig å planlegge ut i fra. Det er ikke i tråd med nasjonale føringer med en samlokalisering av alle boliger, jfr Husbankens regelverk. Skal vi lykkes med å få til et godt botilbud, er det viktig med reell brukermedvirkning fra starten av planprosessen.