Leserbrev:

NORSKOG svarer Per Vidar Kjølmoen, Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson

Arne Røra, adm.dir. NORSKOG 

Leserbrev

NORSKOG er fornøyd med regjeringens satsing på skog. Det snakkes om økt aktivitet, arbeidsplasser i distriktene og verdiskaping. Helt i tråd med hva vi alle ønsker. Men måten regjeringen skal komme dit på er vi mer skeptiske til.

Ap’s landbrukspolitiske talsperson Kjølmoen skriver i en kronikk: «Vi vil sikre en forvaltning av skogen som fordeler ressursene på flere hender, og som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser lokalt.»

Skogen i Norge eies i dag av ca 125.000 skogeiere. De fleste eiendommene er små og med liten økonomisk betydning for eieren. Vi trenger absolutt å øke aktiviteten og viljen til å investere i skogen. Men da må engasjerte skogeiere som vil satse på skog som næring få mulighet til å utvide virksomheten sin. Skal disse få kjøpt skog må andre være villige til å selge. Vi har mange flere kjøpere enn selgere av skog i Norge. Skognæringen samlet ba i 2016 om å få opphevet priskontrollen for å bidra til at flere eiendommer kom for salg. Fjerning av priskontrollen, som vi da fikk, øker også interessen for investeringer i skogen. Da kan man ved et salg få betalt for å ha gode skogsbilveger eller ha gjort skogkulturen skikkelig. Vi trenger å stimulere viljen til salg, ikke begrense den slik en priskontroll vil føre til.

«Skal vi nå målet om å sikre et aktivt, men også privat, lokalt og nasjonalt eierskap til skogen vår, mener vi det er nødvendig å stramme inn på regelverket.»

Dette uttaler Kjølmoen i forhold til aksjeselskap i skogbruket. Noen av de best drevne skogeiendommene i Norge eies av aksjeselskap (AS). De eies i all hovedsak av nordmenn med stort ønske om å bidra til god verdiskaping gjennom et langsiktig eierskap. Beskatningen av AS er slik at du har mer til investeringer i tilknytning til skogen enn hva du har hvis du eier samme eiendom i et enkeltpersonsforetak (ENK) som er den vanligste eierformen. Man har altså mer midler til å utvikle hele eiendommen i et AS. AS og ENK burde likestilles skattemessig heller enn å forhindre skogbruket i å velge den eierformen som gir best investeringsevne.

I neste avsnitt motsier Kjølmoen seg selv: «Vi mener også det er lurt at vi har store og profesjonelle skogeiere som Statskog, som kan spille en viktig rolle i å videreutvikle norsk skognæring.» Mange av AS’ene er nettopp «store og profesjonelle eiere som spiller en viktig rolle i å videreutvikle norsk skognæring». De både vil og kan!

I Hurdalsplattformen slås det fast at regjeringen vil bruke Statskog som et verktøy for industribygging og næringsutvikling der Statskog har eiendommer. «Gjennom eierskapet i Statskog sikrer vi også råderett over store og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet.»

Statskog eier omtrent 5% av det produktive skogarealet og står for 3% av avvirkningen i Norge. De har verken skogressurser eller midler til å bli et verktøy for industribygging. Derimot har Statskog gode forutsetninger for å bli et lokomotiv innen forvaltning av utmarksressurser og båndlagte arealer. Bærekraftig arealforvaltning er et felt hvor Statskog kan gå foran som et godt eksempel. I skogforvaltningen må vi fortsatt stole på de mange og mangfoldige skogeierne vi har i dette landet og heller gi dem gode rammebetingelser for en aktiv skogforvaltning.