Leserbrev:

Kommuneøkonomi og trygge omsorgstjenester

Jan Drahos  Foto: Stine Vandevjen Olsen

Leserbrev

La meg vennligst komme med min konklusjon først: På et så stort og viktig området som helse og omsorg kan vi ikke bruke mer penger enn vi får, men vi kan heller ikke regne med å bruke mindre enn det er behov for. Kommuneøkonomi klarer vi å få på plass uten at det går utover tjenester. De som ønsker og orker det kan gjerne lese resten av artikkelen for å kunne bedømme om jeg tenker rett eller ikke...

Rauma kommune er i en elendig økonomisk situasjon. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi får fra staten i form av overføringer og kommunal andel av innkrevd skatt. De ekstra inntektene kommunen har (eiendomsskatt, salg av konsesjonskraft, utbytte fra Rauma energi og forhåpentligvis snart også fellesgodefinansiering) samt de lettelsene på utgiftssiden (nedsatt arbeidsgiveravgift) må vi bruke på å komme oss ut av økonomisk uføre (enormt etterslep på vedlikehold, Robek liste, null egenkapital ved investeringer og dermed maksimal finanskostnad, m.m.). Helst burde vi koble disse ekstra inntektene til konkrete formål slik at disse ikke støtter vanlig kommunal drift i gode år, men heller ikke belaster kommunal drift i de årene ekstra inntektene svikter.

Men vi kan heller ikke satse på å bruke mindre penger enn det offentlig analyse (analyse laget av Telemarksforskning ved bruk av KOSTRA tall) sier at våre innbyggere trenger. Vi kan ha en ambisjon om å gi tjenestene på en mer effektiv måte enn staten forutsetter når den beregner hvor mye penger som skal overføres til oss (en beregning som i stor grad går ut ifra samme tall som nevnte KOSTRA analyser). Men det er en foredlingsprosess som krever stor innsats og justeringer underveis og spesielt når det gjelder helsetjenester så snakker man om en balansegang der å miste balansen kan bety uforsvarlig helsehjelp og hvis ikke man skal gå så langt at man hevder at det handler om liv og død så handler det i hvert fall om livskvalitet.

Politikere i Rauma har nå fått lagt fram et forslag til endringer i økonomiplanen. En form for forarbeid der vi kan gi noen føringer før endelig behandling som kommer i desember i behandling av budsjettet. Enkelte er misfornøyd med å måtte nå legge føringene for budsjettet, men jeg mener at administrasjonen heller må roses for dette da de gir oss mulighet til å ta noen valg før hele budsjettet er skrudd fast i balanse på hver krone og alle endringer blir vanskelige. Jeg har ikke sjekket hvor mye tallene har endret seg fra behandling av økonomiplan i desember 2020 (man behandler hver desember budsjett for neste år samt økonomiplan altså en foreløpig budsjett for noen år etter det). Men det var nå i hvert fall noen ting jeg la merke til for første gang. Nemlig åpenbar underbudsjettering av helse og omsorg. La meg komme med detaljer på dette.

I 2020 ble det brukt 192 mill. kroner i helse og omsorg (helsehuset, omsorgssentre, hjemmetjeneste, botjeneste m.m.). Telemarksforskning sa at vi kunne klare oss med 162 mill.

Rett tall på kostnad for 2021 er vanskelig å komme fram til på grunn av grensejustering. Pga. færre innbyggere får vi i hvert fall 9 mill. kroner mindre årlig fra staten til helse og omsorg

For 2022 sier Telemarksforskning at beregnet behov skal være på 156 mill. kroner. Men i forslag til budsjett ligger det kun 149 mill. Merk samtidig hvor stor reduksjon dette er sammenlignet med 2020. Det er et voldsomt mål å strekke seg etter.

For årene 2023 og 2024 er gapet mellom beregnet behov og foreslått budsjett enda større, over 10 millioner.

Dette gir en stor risiko for både budsjettsprekk, utfordringer for pasientsikkerhet og stort press på de ansatte. Derfor ber Rauma SV om en endring der budsjett i helse og omsorg i årene 2022-2024 settes på nivå av beregnet behov.

Derimot er det lagt opp til nedbetaling av underskudd fra tidligere år samt oppbygging av disposisjonsfond i en voldsom takt. Samlet foreslår man de nærmeste årene å "legge til side" 25 mill. årlig. Vi støtter begge formålene fullhjertet, men lavt budsjett i helse omsorg og potensielt uforsvarlig helsehjelp er for høy pris å betale for disse. Underskuddet kan betales på over 4 år i følge lovverk og selv om det betyr lengre tid på ROBEK så er det den ryddigste måten å planlegge økonomien på.

Gi meg eller ditt parti gjerne tilbakemelding på om du er enig eller ikke slik at politikere vet hva folk mener om saken før vi voterer over denne torsdag denne uka. Politikken blir bedre av at engasjerte folk bidrar!