Til ordfører og folkevalgte i Rauma kommune

Streiken endte i tvungen lønnsnemnd, som vanlig, skriver Kjetil Heinåli og Audhild Mølmen.  Foto: Torstein Bøe / NTB

Leserbrev

Den 27. mai tok UNIO ut over 7 .000 av sine medlemmer i streik, da man ikke kom til enighet med KS verken i forhandlingene eller i meklingen. 2. juni ble streiken trappet opp, med over 20.000 ansatte med høyere utdanning i kommunesektoren i streik. Dere er ordfører og øverste politiske leder i en slik kommune. Som dere vet endte det i tvungen lønnsnemd – som vanlig….

Våre medlemmers kompetanse spenner over et bredt felt. Sykepleiere, lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Vi er ansatt i kommunal administrasjon, vi er bibliotekarer og akademikere. Felles for oss alle er at vi bor og jobber i det samme kommune–Norge, ryggraden i det velferdstilbudet som alle innbyggere er avhengige av. Dine barn eller barnebarn, din bestemor på sykehjem eller deg selv etter opptrening etter sykehusopphold eller etter en skade på jobb. Det er vi som utreder tiltak i kommunen og bemanner bibliotekene, og vi som sørger for forsvarlighet i saksbehandlingen. Vår innsats sikrer gode kommunale tjenester.

Audhild Mølmen.  Foto: Ellinor Rørvik Lothe

Det er vi som strekker oss enda lenger når kommunebudsjettene blir trangere. Norges velferd er avhengig av de uunnværlige UNIO-medlemmene. De som nå har vært ute i streik.

Vi er stolte av jobben vi gjør, av arbeidsplassen og av kommunen vår. Hver dag går vi på jobb i din kommune for å løse komplekse oppgaver på sykehjemmet eller i barnehagene, uten tanke på profitt eller bedriftens grunnlinje. Ikke fordi vi ikke forstår betydningen av budsjetter, men fordi vi stort sett jobber med mennesker eller med verdier som det ikke kan settes en pris på.

Men nå er vi reelt bekymret. Mange av oss er bent frem redde for hvilke tjenester vi klarer tilby. Det er hovedgrunnen til at vi streiker. For dette betyr noe for oss. Når vi roper om at allerede mangler 7 000 sykepleiere, at det årlig utføres over 6 millioner undervisningstimer av ukvalifiserte i din skole, at barnehager drives på dispensasjon fordi man mangler 2 500 barnehagelærere for å oppfylle pedagognormen, så er det ikke for vår egen del. Vi roper for oss alle.

Kjetil Heinåli.  Foto: Even Ørjasæter

Vi vet at også vi blir gamle, syke eller skadet og trenger hjelp i hjemmet for å kunne klare gå. En gang i fremtiden skal våre barnebarn møte en barnehage med kvalifiserte pedagoger og en skolehverdag hvor undervisningen gis av en lærer. Vi ønsker at kommunestyrets utredninger skal være like gode som de er i dag, og at bestemor også i fremtiden skal møte en sykepleier som har tid til samtale samtidig som han gir den nødvendige helsehjelpen. Eller at barnet hjelpes tidligst mulig med angst og skolevegring, slik at ytterligere skade unngås.

Dette er vår bekymring, og det er dette som gjør at vi streiker. Men vi trenger hjelp fra deg. For det er du som utgjør KS. Det er du og dere politikere i kommunestyrene som legger premissene, og det er du og dine kollegaer som bestemmer retningen fremtidens kommune–Norge skal ta.

Stortingsrepresentant Karin Andersen sa på en digital streikemarkering: «KS er ikke til for en rådmann eller kommunedirektør. KS er til for at innbyggerne i våre kommuner skal få kvalitativt gode tjenester.» Og da er det kanskje på tide å endre kursen? Om du ikke får endret den akkurat i år, så er ikke toget gått. Rekrutteringsutfordringene vil ikke bli løst i dette oppgjøret alene. Men fremtiden vil bli annerledes om du bruker muligheten til å vri skuta i ny retning. For vi tror at du ønsker deg det samme som oss, kommuner der nok kvalifisert personell fortsatt utgjør ryggraden i velferdsstaten.