Leserbrev

Eidsbygda barnehage - igjen

Vera Simonsson er leder i FAU ved EIdsbygda barnehage.  Foto: Even Ørjasæter

Leserbrev

For tre år siden var det folkeavstemning om kommunesammenslåing i Rauma. Og det var et overveldende flertall for at Rauma skulle fortsette å være seg selv. Samarbeidsvillig, ekte, raus. Vi, og antakelig mange andre også, fryktet at vi ikke ville nå fram i våre viktige saker når vi bare var en liten provins til storbyen Molde.

Forrige uke kom det for tredje gang på fem år forslag fra kommunedirektøren om å legge ned Eidsbygda barnehage. Forrige gang denne saken var oppe var for sju måneder siden. Da var det en kraftig mobilisering for å bevare barnehagen. Viktigheten av å bevare barnehagen ble blant annet vist gjennom at foreldre og bygdelag tok initiativ til en rekke tiltak som ville gjøre det mulig å drive barnehagen med betydelig lavere kostnader. Fordi en nedleggelse vil medføre så store ulemper for foreldre og bygdesamfunn var altså viljen stor til å strekke seg lang for å bidra til de nødvendige besparelsene i kommunen, samtidig som vi opprettholdt livskvaliteten i hverdagen vår.

For tre uker siden kunne vi lese i ÅA at Molde kommune, mot manges forventninger, ikke ville legge ned barneskolen i Vistdalen. Begrunnelse: Reisevegen for de minste barna var for lang fra Vistdalen til Åfarnes. Dessuten: Kommunedirektøren i Molde hadde kommet fram til at det ikke var mye penger å spare på en nedleggelse.

Det oppleves paradoksalt om vi som raumaværinger blir fratatt et barnehagetilbud som er skikkelig viktig for oss for å få hverdagen ute på bygda til å henge sammen, mens Molde ser viktigheten av å opprettholde skolen i Vistdalen. Stemte vi feil i saken om kommunesammenslåing?

Da vi tok et bredt og godt initiativ til å bidra til å redusere kostnadene til drifta av Eidsbygda barnehage med flere hundre tusen kroner, så forventa vi at det skulle bli godt og konstruktivt mottatt av administrasjonen. Men det ble stille. Og da vi purra administrasjonen, så var svaret at de ikke hadde tatt tak i dette. Det var så lite å spare på andre kostnader enn lønn. Lønnskostnader i barnehagen er entydig bestemt av antall barn i de ulike alderskategoriene. Og da vil besparelsen ved å slå sammen Eidsbygda og Åfarnes barnehage være begrenset av at utnyttelsesgraden pr. ansatt kan bli noe bedre under gitte forutsetninger i alderssammensetningen.

Oppsummert: Rauma kommune må gjøre inngripende tiltak på grunn av en dårlig økonomi. Likevel ser administrasjonen ikke noe poeng i å jobbe for å få til en rimeligere drift av barnehagen, for på den måten å kunne opprettholde et veldig viktig kommunalt tilbud. Raus forstår vi at det er vanskelig å være i disse tider. Men hvor ble det av ekte og samarbeidsvillig?

Vi er skuffa over måten administrasjonen i kommunen har møtt oss på. Det virker som at det ikke er så interessant å spare en god del penger, så lenge det ikke samtidig innebærer en nedleggelse av Eidsbygda barnehage. Er det egentlig hel ved mellom politikernes ønske om levende bygder, og måten administrasjonen jobber på for å få det til? Svarene de gir oss på våre henvendelser gjenspeiler i hvert fall en større iver i letingen etter argumenter for å legge ned Eidsbygda barnehage enn kreativitet og kløkt i letingen etter mulige løsninger.

Da håper vi i hvert fall at politikerne nå står opp for at hele Rauma-samfunnet skal kunne leve. Legges barnehagen ned, så innebærer det jo også at vi legger ned en stor og viktig del av Rauma kommune. Det er egentlig det politikerne skal stemme over nå.