Kronikk

Kultur for framtida

Geir Grav  Foto: Stine Vandevjen Olsen

Leserbrev

Det er for lite temperatur i kulturdebatten. Det skader ikke om feberkurven stiger litt. Hvem vil være feberfri? Kultursektoren blir viktig og sentral i utformingen av framtida, både lokalt, nasjonalt og globalt. Et aktivt og engasjerende kulturliv har positiv virkning både på individ og samfunn. Bevisst bruk av kultur skaper identitet, gir økt læringsutbytte, bedre helse og velvære.

Og det gir grunnlag for flere arbeidsplasser og vekst i næringslivet.

Et liv i skyggen

Det skapende står sentralt i all menneskelig utvikling. Kulturdeltakelse bidrar til å utvikle skapende evner, styrke mestringsevnen og gi ny kunnskap om livet og verden. Meningsfulle kulturopplevelser og deltakelse påvirker evnen til å mestre stress og til å forstå og uttrykke våre egne følelser. Men det er et sørgelig faktum at kulturarbeidere ikke er flinke nok til å forklare resten av samfunnet hvorfor offentlig økonomisk støtte til kulturformål er viktig. Også av den grunn blir kulturfeltet et vrient satsingsområde for politikerne, og havner lett i skyggenes dal.

Livskvalitet

Opplevelsen av livskvalitet er avhengig av økonomi, boforhold, arbeid og andre velferdsgoder.

Det er forhold som kulturarbeidere neppe kan gjøre så mye med. Men i dagens samfunn forventer de fleste noe mer av livet enn tilfredsstillelse av materielle goder. Følelsesopplevelser, muligheter for å handle og styre sitt eget liv, oppleve tilhørighet til andre mennesker, grupper og steder, og ikke minst se en større sammenheng og mening i livet, er viktige elementer. Det vi gjerne kaller sosial kapital, og som regnes som den viktigste faktoren for opplevelsen av velvære.

Kultur og helse

Koblingen mellom kultur og helse er vesentlig. Og la oss ikke lage noen motsetninger mellom de to. Helseeffekten er en betydelig bivirkning av kulturarbeidet, og burde verdsettes høyt av helsesektoren. Det har imidlertid alltid vært mer penger å hente på helse- og sosialbudsjettet enn på kulturbudsjettet. For å si det litt spissformulert: Liggesår trumfer kultur. Og la det være klart: Gode helse- og sosialtjenester er adelsmerket på et sivilisert samfunn. Men når folk blir syke eller arbeidsløse, mister de ofte sine sosiale tilknytninger. Man skyves ut det rommet som blir kalt ”mellomrommet”, den kritiske livsfasen mellom sykdom og vanlig liv, mellom arbeidsledighet og arbeid, De største helseproblemene handler om å være sosialt isolert.

Mange opplever det under den pågående pandemien. Vi har en rekke eksempler fra kulturlivet på hvordan kulturarbeidere legger til rette for aktiviteter som fører mennesker sammen, ut av isolasjon og inn i sosiale nettverk.

Identitet og tilhørighet

I et samfunn hvor individualitet dyrkes som en sentral verdi, blir identitet et stadig viktigere tema. Identitet handler i stor grad om tilhørighet til hjemstedet, og det handler ikke minst om likheter og forskjeller mellom mennesker. Kulturlivet er en arena hvor identitet skapes, og der en kan få en opplevelse av sammenheng i livet og tilhørighet til et fellesskap. Kulturopplevelser er blitt stadig viktigere i dagens samfunn. Gjennom kulturelle opplevelser og deltakelse tilegner vi oss ferdigheter og holdninger som er med på å forme oss som individer, som annerledes og unike. Vi vet at kulturell aktivitet har en gunstig utvikling på barns utvikling. Hvordan de lærer seg språk, skaffer seg venner, bearbeider konflikter og tilegner seg kontroll over eget liv. Satsing på kunst og kultur er både et viktig mål i seg selv og et middel til å nå andre opplæringsmål.

Kulturskolen

Det stilles mange forventninger til kulturskolen, ikke minst når det gjelder å følge med i tiden.

Modeller skal utvikles som ivaretar både tradisjon og nytenking. Nye uttrykk og sjangere skal favnes om, fagområder endrer innhold, og den teknologiske utviklingen gir muligheter og utfordringer. Utvikling av kulturskolens indre forhold er derfor viktig, men det blir visjonsløst om man ikke griper utfordringene og mulighetene som ligger i samhandling med andre. Hvis vi forutsetter at kulturskolen skal være en aktiv og drivende kraft i lokalsamfunnet, og at den skal være et samlingssted for ulike kultur- og aktivitetstilbud, er den slik sett ikke ferdig formet. Den skal skapes og gjenskapes i en løpende prosess.

Kulturskolens grunnleggende ide er å gi et tilbud til alle barn og unge om opplæring i kunstfag. Men kulturskolen når ikke fram til alle. Det er ikke hvem som helst som får opplæring i kulturskolen. Rekrutteringen av elever er skjev, og det har flere årsaker. Når vi ser nærmere på dette, ledes vi inn i to tankespor. Det ene er hvordan kulturskolen kan utvikles til å bli et reelt tilbud til alle. Det andre handler om hvem som har ansvaret for den grunnleggende opplæringen i estetiske fag, når grunnskolen i stadig større grad nedprioriterer dette. For skolens del er det en utfordring å flytte de estetiske fagene opp en divisjon. Opp i eliteserien, blant de fagene som har status for tida. I denne situasjonen må kulturskolen ta mye ansvar for den estetiske opplæringen og utviklingen av kulturell kompetanse. Da må vi få alle med. No child left behind.

Biblioteket - kost og nytte.

Er biblioteket verdt prisen? Det finnes mange studier som vurderer verdien av folkebiblioteket og bibliotektjenestene på ulike områder: Den samfunnsmessige rollen, biblioteket som et offentlig rom, som en møteplass som motvirker sosial isolasjon og fremmer tilhørighet i lokalsamfunnet, som en arena for utdanning, lesing og kunnskap, for informasjonsformidling, demokrati og helse, For å nevne noe. Det er relativt lett å måle utgiftene, mens det er mer komplisert både å definere og måle nytten. Betinget verdsetting er en metode som har vært brukt til å finne verdiene av forskjellige kulturelle goder, som bibliotek, museer, teatre og kulturarv. Forskning som benytter denne metoden, viser at for hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis, får innbyggerne det firedobbelte igjen. Det er en god investering.

Kultur gir næring

Kulturlivet og næringslivet kan oppleves som to motpoler i samfunnet. Næringslivet opererer innenfor et kommersielt univers, mens kulturlivets anliggende er ikke-kommersielle aktiviteter. Men kultur- og næringslivssamarbeid er langt mer enn sponsing og mesenvirksomhet. Gjennom samarbeid kan kunnskap, kompetanse, holdninger og ferdigheter bli utvekslet til berikelse og vekst for begge. Det har vi mange gode eksempler på.

Kultur som motor

Stadig flere kommuner ønsker å bruke kultur som ledd i utviklingen av gode og framtidsrettede lokalsamfunn. Skal vi kunne påvirke denne utviklingen, trenger vi høy kulturkompetanse.. Et samfunn under endring behøver et velutviklet kreativt miljø. Det fordrer samspill mellom kulturarbeidere, kunnskapsmiljøer, frivillige lag og organisasjoner, entusiaster, næringsliv og politikk dersom man skal ha evnen til å fornye seg. Politikerne kan bidra med å legge til rette, stimulere og gjøre det kreative miljøet til et anliggende for hele samfunnet. Ikke minst ligger deten stort potensial i å støtte opp under det frivillige arbeidet. Et rikt kulturliv vil i seg selv kunne stimulere til en utvikling i retning av kommunens visjon. Hovedutfordringen for kommunen blir å få kulturlivet til å blomstre og vokse på sine egne premisser.

Mot og kraft

Hvis vi vil ha en løsning på de problemene vi står overfor, må vi tørre å eksperimentere. Man kan ikke gjøre som alle andre og håpe at det vil bidra til noe nytt. Å satse på noe har gjerne vært betraktet som å gjøre mer av det vi allerede gjør. Det er en dårlig resept og blir sjelden vellykket. I trange tider opplever vi at vi skal gjøre mindre av det vi allerede gjør. Det er en sikker oppskrift på å mislykkes. Vi må tørre å eksperimentere og være åpne for alternative scenarioer. Utvikling er som kjent å vikle seg ut av det man har viklet seg inn i. En fruktbar debatt bør dreie seg om vi evner å danne kompetanse og holdninger som gjøre oss i stand til å utvikle samfunnet til en mangfoldig kulturarena. Det er ingen enkel oppgave. Like vanskelig som mye annet vi gjør, enten vi er kulturarbeidere, lærere, politikere eller engasjerte innbyggere, når vi lever i spennet mellom visjoner og ønsker på den ene siden, og ressurstilgang på den andre.

Med hjartet på rette staden

Kan det bli for mye kultur? Det får bli et tabloid svar, i pakt med tidsånden. Vi slår caps lock på tungebåndet og snakker med store bokstaver: PROBLEMET ER VEL HELLER AT DET KAN BLI FOR LITE! Vi må løfte blikket og skarpstille på det som er selve formålet. Kultur skal bidra til å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode, - å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. Det må vi aldri glemme. Og her ligger en av de største utfordringene i tida framover: Motet og viljen til å legge vekt på kulturlivet. Kultur former framtida, og framtida formes nå.