Leserbrev

Nå er det arbeidsfolk og matprodusenter i Møre og Romsdal sin tur!

Per Vidar Kjølmoen (Ap).  Foto: RICHARD NERGAARD, Romsdals Budstikke

Leserbrev

Bonden i Møre og Romsdal har kommet aller dårligst ut av landbrukspolitikken til Sylvi Listhaug (Frp). Dette er Arbeiderpartiet sin plan for å bedre vilkårene for bøndene i fylket.

John Erik Johansen er en av titusenvis av bønder forbanna på den landbrukspolitikken som landbruksminister Listhaug satte i gang etter regjeringsskiftet i 2013. Johansen kjørte fra Dønna i Helgeland i traktor for å protestere mot regjeringens tilbud i landbruksoppgjøret (et tilbud som Frp synes er for godt!). På turen til Oslo må Johansen ikke bare betale rekordhøy dieselpris etter åtte år med Frp-styre. Han må også betale 1146 kroner og 60 øre i bompenger tur/retur. Det er nok en rekord etter åtte år med Frp sin samferdselspolitikk.

Nå mener vi i Arbeiderpartiet at det er på tide med et skifte. Arbeiderpartiets nye jordbruks- og matpolitikk er skreddersydd for naturressursene og geografien i Møre og Romsdal. Etter åtte år med Høyre- og Listhaugpolitikken med sentralisering, økte forskjeller og mer til dem som har mest fra før, i både arbeidslivet og jordbruket, krever vi at det nå er vanlige arbeidsfolk og matprodusenter i Møre og Romsdal sin tur. Dette vil vi gjøre hvis Arbeiderpartiet vinner regjeringsmakt i høst:

1) Et løft for vanlige arbeidsfolk og matprodusenter i Møre og Romsdal i stedet for storbønder på Østlandet.

Listhaugs sentraliserende jordbrukspolitikk rammer over tid både ungdom, arbeidsfolk og matprodusenter gjennom lavere sysselsetting, færre ringvirkninger for næringslivet og mindre verdiskaping i en rekke lokalsamfunn. Et bruk hvor det produseres melk som skal fornyes, trenger en rekke arbeidsfolk som snekkere, elektrikere, mekanikere og sjåfører dersom produksjonen skal fungere. I tillegg har ofte samboeren eller ektefellen til denne rekken av fagarbeidere igjen jobb. Men i takt med av at produksjonen av mat og pengene til denne konsentreres på grunn Frps sentraliseringspolitikk svekkes også framtidsutsiktene for en rekke ungdommer, matprodusenter og arbeidsfolk i Møre og Romsdal.

Eksempelvis har Listhaug sørget for at enkelt jordbærbonde på Østlandet får over 4 millioner kroner i tilskudd, mens midlene til å fornye næringsvirksomheten på mindre og mellomstore melkebruk i Møre og Romsdal er for små.

Det må være et tak på hvor mye en enkelt storbonde på Østlandet kan ta av potten. Vi vil heller investere i nødvendig og fornuftig fornying av produksjonen i hele Møre og Romsdal som tilpasset naturen i distriktene, i stedet for å samle så mange millioner hos en enkeltperson. Slik får vi langt flere arbeidsplasser og mer verdiskaping i fylket her.

2. Løft for lokal byggenæring med ny kurs for Innovasjon Norge

En måte som sentraliseringspolitikken har vært presset fram de siste årene etter Listhaug er at regjeringen gjennom Innovasjon Norge har krevd at de som skal fornye næringsvirksomheten på brukene samtidig blir presset til å skaffe seg større kvoter og dermed ta opp mer gjeld om de skal få støtte. Det er en politikk som krasjer fullstendig med naturen i Møre og Romsdal hvor det er mange områder med mindre jordarealer og det fra naturen side er umulig med stordrift.

Arbeiderpartiet har vedtatt en politikk som er 180 grader motsatt av Listhaug. Vi vil heller sørge for at lokal byggenæring i Møre og Romsdal får flere oppdrag og alle melkeprodusenter får mulighet til å fortsette når kravet om å gå fra båsfjøs til løsdrift kommer. Vi vil ha program med fornying av båsfjøs med inntil 30 kyr som er tilpasset produksjon på norske naturressurser. Dette vil gi oppdrag til snekkere og entreprenører rundt om i hele fylket.

3. Mat fra Møre og Romsdal må bli en viktig del av Norges beredskap

Dagens sentraliseringspolitikk av jordbruket har slått feil i Danmark, og den slår garantert feil i et distriktsfylke som Møre og Romsdal og for Norge. Dersom vi skal ha trygge inntekter til gårdbrukere i Møre og Romsdal og ha bedre beredskap i Norge, må vi sørge for en politikk som bruker all jorda i fylket vårt. Vi må redusere inntektsgapet mellom de som jobber i jordbruket, og andre i samfunnet. Målet må være at selvforsyninga skal opp til 50 % korrigert for importen av fôr fra utlandet. Det er kun 3% jordbruksareal i Norge.

Dersom beredskapen skal bli bedre, må vi ha matproduksjon i hele landet. Da må økonomien i distrikts- og familiejordbruket som i Møre og Romsdal bedres og prioriteres, i stedet for at stadig mer skal gå til de aller største gårdene rundt de aller største byene. Dette er også viktig for at det skal være en sterk næringsmiddelindustri i vårt fylke. Mange jobber med videreforedling av mat og drikke i industrien. Dersom det skal fortsette må vi også ha en primærproduksjon av råvarene i vårt fylke.

I tillegg vil vil følge opp løsdriftskravet med et investeringsprogram for klimavennlig fornying av 961 båsfjøs, som tilpasses bruk med inntil 30 kyr, produksjon på norske 962 naturressurser og økt beitebruk.

Slik bygger vi landbruket for framtida i hele Norge. Nå er det bønder og arbeidsfolk sin tur!