Leserbrev

KS må slutte med ansvarsfraskrivelsen

Kjetil Heinåli er en av de som har underskrevet.  Foto: Even Ørjasæter

Leserbrev

For ett år siden slo den første koronabølgen inn over oss. Landets barnehager og skoler ble stengt ned. Siden den gang har både elever og lærere stått i en annerledes skolehverdag, hvor smittevernstiltak, kohorter og digital undervisning har satt sitt preg. Det har vært et krevende år med stadige og brå skifter.

Lærere, ledere, ministre og andre politikere har siden da vært tydelige på at koronaskolen medfører ekstraarbeid. Noe annet ville jo vært underlig, i en ekstraordinær situasjon. Det er ingen tvil om at arbeidsbelastningen og -innsatsen har vært langt større enn normalt for veldig mange. Etter alt lærerne har stått i det siste året, burde det være en selvfølge at ekstraarbeidet kompenseres. Det ser imidlertid ikke arbeidsgiverrepresentantene i KS ut til å være enige i.

Som tillitsvalgte for mange av disse lærerne reagerer vi sterkt på KS’ fremtreden i uenigheten om overtidskompensasjon. I ett år har de, som alle andre, vært klar over at lærere gjentatte ganger er satt i en situasjon hvor ekstraarbeid har vært påkrevd, blant annet ved brå skifter av smittevernnivå. Fremfor å ta ansvar for dette, slik en bør kunne forvente av en seriøs arbeidsgiver, bruker KS avtaleverket som skalkeskjul, og gjør et solid forsøk på å la lærerne stå igjen med svarteper.

Som autonome arbeidstakere har mange lærere sett at endringene utløser ekstraarbeid og har tatt ansvar - alltid med elevenes beste som førsteprioritet. Mens lærerne har brettet opp ermene og gjort alt de kan for at elevene skal ha trygge, forutsigbare og stabile rammer, har KS sittet stille i båten. Når lærere har kastet seg rundt og ofret nattesøvnen for at elevene skal få best mulig kvalitet på undervisningen, også når endringer er varslet kvelden før, har KS lukket øynene og latt lærerne ta ansvaret alene.

Når det så har kommet spørsmål og krav fra lærere om kompensasjon for overtidsarbeid, har mange blitt møtt med blank avvisning. Det trekkes på skuldre og begrunnes i at om ingen har sagt eksplisitt at lærerne er pålagt overtid, og hvis lærerne ikke selv har gjort avtale med arbeidsgiver på forhånd, så faller arbeidet utenfor lærernes arbeidstidsavtale og gir dermed ikke rett til kompensasjon. At denne avtalen ikke tar høyde for arbeid under en pågående pandemi virker ikke være så viktig. Hege Mygland, avdelingsdirektør for forhandling i KS, uttaler at arbeidstidsavtalen bør praktiseres med fleksibilitet og romslighet «i disse pandemitider». Da er det vanskelig å forstå og akseptere den rigiditeten lærerne blir møtt med. Det var kanskje bare lærerne som skal utvise fleksibilitet og romslighet (les: jobbe gratis) denne gangen også?

«Det er ingen tvil om at lærere nå gjør en stor ekstra innsats. Lærere, i likhet med andre yrkesgrupper i kommunal sektor, skal få betalt for pålagt og avtalt overtid i tråd med tariffavtalen.» skriver Helge Eide, direktør for helse, velferd og demokrati i KS, i et innlegg i Utdanningsnytt. Deretter gjør han seg virkelig høy og mørk, og sier at KS gjerne bidrar til å ordne opp, «hvis det er grunnlag for det, om Utdanningsforbundet har konkrete eksempler på brudd på inngåtte avtaler». Det gjør Eide selv om KS ikke har ønsket å inngå slik avtale, og vel vitende om at det neppe finnes lokale avtaler. KS har veiledet kommuner til å avvise læreres spørsmål og krav om overtidsbetaling. Den ekstra innsatsen han selv viser til, mener han altså at lærerne ikke skal få kompensasjon for, hvis ikke lærerne selv har sørget for eksplisitte avtaler om overtidsarbeid.

Ikke bare er det frekt og svært provoserende. Det vitner også om liten respekt for lærerne og deres arbeidssituasjon, og er lite tillitvekkende. KS og Eide fraskriver seg alt ansvar, selv om de har vært kjent med at lærerne har stått i en situasjon med svært mye ekstraarbeid. Det er selvfølgelig rett at overtid skal være avtalt. Likevel mener vi det er uansvarlig og feigt av en arbeidsgiverpart å gjemme seg bak avtaleverket på denne måten, i en pågående krisesituasjon.

Utfordringene kunne vært løst på andre måter, om KS tok sitt ansvar som arbeidsgiver på alvor. For eksempel kunne KS rådet kommunene til å gi uttrykkelig beskjed om at lærerne ikke skal jobbe ekstra, og at arbeidet skulle ligge i ro til neste arbeidsdag ved brå endringer. KS kunne også gitt råd om at det legges inn god tid til omlegging og forberedelser ved endringer i smittevernnivå, slik enkelte skoler har gjort på egenhånd ved å holde stengt en dag eller to.

KS har hatt ett år på seg til å finne gode og ansvarlige løsninger sammen med lærerorganisasjonene, som ivaretar lærerne og deres arbeidssituasjon på en god måte. De har gitt sitt stilltiende samtykke til at ekstraarbeidet har fått fortsette, men vil altså ikke ta ansvar når lærerne, med rette, krever kompensasjon for arbeidet. KS har ikke fullmakt til å inngå noen sentral avtale, er svaret når Utdanningsforbundet har forsøkt å finne løsninger. KS vil i stedet sende ut en veileder til kommunene. Den veiledningen vi har sett så langt er vi ikke imponert over, og den ønsker vi ikke mer av.

Løsningene ligger i god dialog og samarbeid, skriver Eide. Etter vårt syn er det vanskelig å få til dialog når den ene parten lukker øynene og stikker fingrene i ørene. Det er vanskelig å se KS’ opptreden i denne saken som noe annet enn et desperat forsøk på å sikre seg fortsatt kontroll over lærerne og deres arbeidstid. Eide forsøker så godt han kan å skape inntrykk av at den eneste løsningen er at lærerne gir fra seg styring over arbeidstiden. Om arbeidsgiverne får full kontroll, skal alt bli så meget bedre. For når lærerne styrer deler av arbeidstiden selv, kan ikke arbeidsgiver holde oversikt og det er for komplisert å beregne eventuell overtid. Da fremstår det pussig at KS samtidig kan hevde at enkelte lærere jobber mindre enn de skal, i sin «veiledning» ovenfor kommunene.

KS forsøker altså å kamuflere egen ansvarsfraskrivelse, ved å peke ut lærernes arbeidstidsavtale som problemet. Og denne avtalen diskuterer de gjerne, sier de. Eide og KS har kanskje glemt hva som skjedde i 2014. Det har ikke vi. Er det noe det siste året har vist, så er det at lærerne trenger mer frihet til å styre over egen arbeidstid. Lærerne har vist at de tar ansvar, finner gode løsninger og kan omstille seg i et vanvittig tempo, helt uten detaljstyring og kontroll fra arbeidsgivers side. Også når deler av arbeidet gjennomføres fra et annet sted enn skolebygget.

Det siste året har lærere og ledere over hele landet lagt ned en formidabel innsats. Fullt fortjent har de høstet lovord, både fra foreldre og fra politisk hold, for det ekstraordinære arbeidet de har lagt ned. Sett i lys av dette er det rett og slett flaut og skammelig hvordan arbeidsgiverrepresentantene holder på. Det er nok nå! KS må komme seg ut av båten og slutte med ansvarsfraskrivelsen.


Utdanningsforbundet Ålesund, Ina Enoksen

Utdanningsforbundet Herøy, Johanne Nørvåg

Utdanningsforbundet Sula, Anette Korsnes Andersen

Utdanningsforbundet Sande, Camilla Auflem Vik

Utdanningsforbundet Kristiansund, Hege Henden

Utdanningsforbundet Volda, Sirikit Vågen

Utdanningsforbundet Ørsta, Sindre Sandbakk

Utdanningsforbundet Ulstein, Hedvig Håkonsholm

Utdanningsforbundet Molde, Toril Jordhøy

Utdanningsforbundet Averøy, May Bae Vebenstad

Utdanningsforbundet Rauma, Kjetil Gabrielsen Heinåli

Utdanningsforbundet Hustadvika, Åse Stavik Myrbostad

Utdanningsforbundet Fjord, John Helge Larsen

Utdanningsforbundet Gjemnes, Marianne Ranheim Vikør