Leserbrev

Eiendomsskatt – hva skjer?

Torbjørn Rødstøl, Rauma Sp.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

4. juni 2020 ble kommunestyret i sak 57/20, forelagt en sak om valg av ny takseringsmetode for eiendomsskatt. Et flertall på 17 valgte en helt ny og forenklet måte å beregne denne skatten på basert på Skatteetatens formuesgrunnlag.

Det var lite mediaoppmerksomhet rundt saken da.

Jeg registrerer imidlertid nå en omfattende debatt på sosiale media om utskrivingen av eiendomsskatten i år, og hvordan beregningene skal forstås. Dette er en komplisert sak, så jeg anbefaler dem som ønsker å gå inn i denne materien om å lete fram kommunestyresaken og lese saksutredningen der.

Jeg og ni andre i kommunestyret var svært skeptisk til å gå for denne metoden, og stemte i mot. De to tingene jeg var spesielt uenig i var:

  1. De individuelle vurderingene av boligene, også geografiske faktorer forsvinner nå, og alle blir kjemmet over en kam. Et hus i en utkantbygd som det kan være vanskelig å få solgt til kostpris, blir nå slik jeg ser det, behandlet likt med er hus i sentrum med en betydelig verdistigning.
  2. Kommunen blir ikke lenger klageinstans, men dette flyttes langt bort fra forbruker, helt til Skatteetaten.

Jeg klaget ikke for min syke mor i kommunestyret, for det er seks kategorier bygninger som ikke kan skattlegges etter den nye metoden. Deriblant våningshus på landbrukseiendommer, så slik sett er jeg heldig. Jeg tillater meg å legge ved mitt innlegg i kommunestyret som er ganske forklarende for mitt syn. Og kanskje også for saken:

Valg av takseringsmetode – omtaksering 2021

Staten har valgt å gripe inn i kommunenes mulighet for å kreve inn eiendomsskatt. Nedgang i promillesats og 30 prosent fradrag gjør at Rauma taper 8 mill. i 2020. Kommunal takst ligger på ca. 50 prosent av gjennomsnittlig omsetningsverdi i Rauma, så promillebeskatningen er i realiteten mye lavere enn promillesatsen tilsier.

For å kompensere for at omsetningsprisen går opp blir takseringsgrunnlaget årlig oppjustert. (Kontorjustering)

I 2009 ble alle eiendommer i Rauma grundig taksert med befaring og individuell vurdering. Pga. store variasjoner fra sentrum til periferi på salgsverdien av en identisk bolig, ble det innført faktorer i beregningen. De sentrale områdene har faktor 1, de største bygdene har en reduksjon på 0,8 og de minste bygdene 0,7.

I tillegg er hvert skatteobjekt vurdert i forhold til indre og ytre faktorer som virker inn. Med andre ord en svært grundig prosess.

Formannskapet foreslår nå å gå over til skatteetatens formuesgrunnlag i tråd med innstillinga. Dvs. en gjennomsnitts omsetningsverdi basert på større geografiske områder enn Rauma. Her blir ikke de faktorene jeg har nevnt mulig å bruke. Skatteetatens takster er gjennomsnittlig 191,7% høyere enn dagens takster i Rauma.

Skal vi gå over til denne modellen så må først bygdene sine takster løftes opp på sentrumsnivå. Så blir takstene justert grundig opp. Selvsagt kan kommunen justere ned promillesatsen, men prinsippet blir at alle områder i kommunen må skattlegges likt og uten individuelle hensyn. Det er klart beskrevet i saken.

Sitat:

Kommunen må ved bruk av formuesgrunnlaget benytte fastsatt takst selv om grunnlaget for taksten åpenbart er feil. Det er i realiteten bare eier som kan kreve endring av grunnlaget for fastsetting av formuesgrunnlaget.

Selv om taksten ikke vil skille mellom de ulike sonene de kommunale takstene har, vil skattyter ha klagemulighet til Skatteetaten-- dersom det kan dokumenteres at formuesgrunnlaget er feil.

Dersom den overstiger 30% av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

Sitat slutt.

Ett etter mitt syn et umulig klageopplegg. Dersom du skal dokumentere en lavere omsetningsverdi ute i ei lita bygd, der det knapt nok er omsetning av hus. Kommunen blir ikke klageinstans lenger, og en klager må ta opp kampen med et rigid byråkrati i Skatteetaten, langt, langt borte. Mange av oss har sikkert sittet halvtimen og mer i kø for å komme i kontakt med slike etater. Håpløst!

Ingen liker eiendomsskatt, men vi er nødt til å ha den i dagens økonomiske situasjon.

Men skal vi først ha denne skatten, så må den være så rettferdig som mulig.

Jeg foreslår rådmannens alternative forslag, og at vi tar en kontorjustering på 2009-takstene i år, likedan som i fjor, men setter i gang en omtaksering av alle boliger for å fange opp feil og ulikheter fram til 2022. Da vil vi ha et så rettferdig grunnlag som mulig i 2022 for denne mislikte skatten.

Selv om vi går for Skatteetatens formuesgrunnlag, så må 2500 av 4500 objekt omtakseres på en eller annen måte, da de ikke er med i Skatteetatens grunnlag.

Da må vi like godt ta den økte kostnaden for å få en rettferdig ordning, og en klageadgang til kommunen slik som den er i dag.

Dersom jeg var rådmann hadde jeg muligens gått for innstillingen hennes, i og med at det er den enkleste og minst arbeidskrevende metoden, men i min rolle som ombud for bygdene, så kan jeg ikke være med på et slikt opplegg.

Ordfører.

Sp-gruppa støtter dette forslag, og jeg håper virkelig at et flertall vil gjøre det samme.

Forslag:

  1. For å komme noe nærmere reell markedsverdi på skatteobjekt i Rauma, foretas det en kontorjustering for 2021. Prosentsats bestemmes i budsjettprosessen.
  2. Det startes også en kommunal omtaksering som skal danne grunnlag for et riktigere grunnlag for eiendomsskatten i 2022. Kostnaden med dette innarbeides i budsjettet som en kostnad for inntekts ervervelse.