Leserbrev

Spørsmål til Romsdalsgondolen

Hvilken versjon skal vi tro på her, Facebook-oppdateringen eller hjemmesiden?  Foto: www.romsdalen.no og Facebook

Leserbrev

Gjennom hele konflikten rundt Romsdalsgondolen har det gjentatte ganger blitt dokumentert hvordan påstander fra gondol-pådriverne ikke samstemmer med virkeligheten. Hvilken versjon skal vi tro på her, Facebook-oppdateringen eller hjemmesiden?

Og mens jeg har dere i tale, jeg har et spørsmål til. Romsdalsgondolen hevder å være «Norges første gondol bygget etter bærekraftprinsippene». Hva dette betyr er det ingen som skjønner, ettersom det er en formulering som ingen har hørt tidligere. Blir det en bærekraftig gondol når den er bygget etter «bærekraftprinsippene»? At Romsdalsgondolen er stemplet som «ikke bærekraftig» av nær samtlige norske friluftsorganisasjoner pluss Miljødirektoratet og senere fastholdt av Klima og miljødepartementet, synes ikke å bekymre eierne av Romsdalsgondolen, som kjører på med de samme påstandene.

Hvordan arbeidet som nå pågår med å autorisere Rauma som et bærekraftig reisemål skal greie å tråkle seg rundt det faktum at kommunens store «reiselivsmotor» defineres som ikke-bærekraftig av alle andre enn dem selv, det skal bli interessant å lese. (Miljødirektoratet: «Gondolen er ikke i tråd med prinsippene i «Mot et bærekraftig reiseliv – veikart for reiselivsnæringen i Norge».») Tipper det går helt greit – eierne av gondolen sitter jo i styringsgruppa for bærekraftprosjektet - !

Fra kjøkkenvinduet mitt kan jeg følge med på byggeprosessen på Nesaksla. Jeg får med meg hvert eneste helikopterløft, og det må jeg innrømme: Det er et imponerende stykke ingeniørkunst vi er vitne til. Men det er en ting jeg lurer på, og her kommer det andre spørsmålet: Hvor mange tusen helikoptertimer inngår i begrepet «bygget etter bærekraftprinsippene»?

Forresten, ett spørsmål til bare. Romsdalsgondolen er forutseende nok til å erkjenne at «kommende generasjoner med andre prioriteringer» vil kunne komme til å angre på hele gondol-prosjektet. Derfor har de allerede nå lagt til rette for å «fjerne installasjonene uten synlige sår i terrenget». Denne samvittighetsfulle omtanken for våre etterkommere er begrunnelsen for at det verken skal sprenges eller brukes betong. Det skal nemlig være superlett å skru ned hele greia.

Men da blir spørsmålet: Hvem skal bekoste denne demonteringen? Dagens eiere, oppkjøpsfondet Longship Fund I General Partner Ltd på Guernsey, har sagt at de planlegger å kvitte seg med alt sammen innen syv-åtte år. De skal bare ta med seg profitten. De er fornøyd med mest mulig penger. Det er det som er poenget med et investeringsselskap. «..high investment return» gjennom «growth, growth, growth», som det står på hjemmesiden deres. Ikke mye å finne der som gjenspeiler bærekrafts-engasjementet de ellers påberoper seg. «...våre verdier er å bevare den urørte naturen mest mulig», heter det når målsettingen skal presenteres for romsdalingene.

Hvilken garanti har vi for at de ikke bare stikker av med pengene til skatteparadiset sitt, mens «kommende generasjoner med andre prioriteringer» får hele regningen med å fjerne etterlatenskapene? Å overlate til framtidas generasjoner å stå for oppryddingen, det er det motsatte av bærekraft.

Det kunne for øvrig vært interessant å høre hvilke andre prioriteringer man tenker seg at ettertiden kan komme til å gjøre. Hva er det egentlig dere sikter til? Er det slik at Romsdalsgondolen og dens eiere allerede nå ser at uberørt natur og bærekraftig opplevelsesturisme kan komme til å bli prioritert framfor kortsiktig profitt og masseturisme?

Altså, tre greie spørsmål:

a) sprengning og betong, ja eller nei?

b) helikoptertimer og bærekraftprinsippet?

c) hvem betaler demonteringen?

OK, fire da:

d) Hvorfor tror dere framtidige generasjoner vil ønske å fjerne hele gondolen?