Leserbrev

Genetisk endring på laksen i Rauma elv

Vidar Skiri er leder i Rauma Elveeierlag.  Foto: Kjetil Svanemyr

Leserbrev

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har i sin rapport om dette emnet, konkludert med at det er signifikant endring i gensammensetningen hos lakseunger fra vassdraget i 2017. På grunnlag av 41 skjellprøver av voksen laks fra Rauma fanget i perioden 1974 – 1989, er det laget en datasimulering som antyder at det er over 95% sannsynlighet for at disse fiskene var ville.


Rapport: Villaks genetisk påvirket av oppdrett

Rømt oppdrettslaks påvirker nær tre av fire nasjonale laksevassdrag, ifølge en ny rapport. Det betyr økt dødelighet og lavere produksjon i elvene.


Blant 20 skjellprøver av voksne laks i 1990, registreres en liten forandring, mens 28 prøver i 1991 og 8 prøver i 1992, ikke viser noen forandring i forhold til resultatet for perioden 1974-1989. Av 2 prøver i 1994, er det en tydelig forandring. I 2017 blant et materiale på 60 lakseunger, vises også en tydelig forandring. På dette grunnlaget sies det at den genetiske innblandingen av oppdrettsgener er stor i Rauma elv. Denne konklusjonen får naturlig nok store oppslag i pressen (NTB-melding) og gjør at den vanlige leser også lurer på hvordan dette kan ha seg.

Alle slike rapporter gjengir en kvalifisert gjetning. Kompliserte matematiske beregninger blir naturligvis ikke riktigere enn de forutsetningene de bygger på. Det er derfor nyttig å se litt mer på det komplekse saksområdet Rauma elv.

Kort historikk

Rauma elv ble infisert av Gyrodactylus i 1980, i 1983 var parasitten spredd så langt oppover vassdraget som laksen vandrer. I 1985 kom det dramatiske fallet i fangst. De første stamlaksene fra Rauma, ble sendt til Herje høsten 1982. Det ble satt ut lakseunger ovenfor lakseførende del, pluss at Fekjavatnet på Flatmark ble rotenonbehandlet og brukt som oppvekstområde noen år i påvente av at klekkeriet på Herje ble utbygget til smoltanlegg. Fra 1986 var det omfattende utsettinger. 2009 var siste året slike utsettinger ble foretatt. De siste gjenfangstene av disse fettfinneklipte laksene var i 2012. Da elva ble rotenonbehandlet i 2013 og 2014, ble det registrert både svært få lakseunger under oppvekst og oppvandrende laks. I teorien kunne noen smolt ha gått ut våren 2013 og kommet tilbake i 2015 eller 2016 (etter rotenonbehandlingene) og gyte.

Det genmaterialet som nå brukes i reetableringen av Rauma elv, ble samlet inn i årene like før og like etter 1990, altså før det var rømt oppdrettslaks av betydning i omløp. Dette materialet bør derfor være av det reneste som finns.

Utsettinger fra levende genbank Haukvik

Et ambisiøst gjenoppbyggingsprogram i regi av Veterinærinstituttet, startet i 2015. For virkelig å få reetableringen raskt i gang, var planen å sette ut 50 000 smolt i 2015 og 100.000 smolt i 2016, i tillegg til ca. 900 000 rognperler/plommesekkyngel årlig. Slik gikk det ikke – oppforingsanlegget klarte ikke å produsere smolt på ett år. Istedenfor utvandringsklare smolt, ble det i juni 2015 satt ut ca. 45.000 1-årige lakseunger. Kanskje ca. 15.000 vandret ut det året, mens resten forlot elva forsommeren 2016. I tillegg ble det i 2015 plantet ca. 590.000 rognperler og satt ut ca. 350.000 plommesekkyngel.

Rapport viste stor genetisk endring i Raumalaksen: – Prøvene fra 2017 er lite representative

– Genmaterialet som nå brukes i reetableringen av Rauma elv, ble samlet før det var rømt oppdrettslaks av betydning i omløp. Dette materialet bør derfor være av det reneste som finns, sier Vidar Skiri.


Våren 2016 ble det plantet ca. 170.000 rognperler og satt ut ca. 50.000 plommesekkyngel. En vannstopp på grunn av et tett filter i klekkeriet, tok livet av anslagsvis 100.000 yngel som etter planen skulle settes ut i Rauma elv.

Gyting av laks med ukjent opphav

Allerede høsten 2014 kom det laks som gytte i elva. Slik har det nok alltid vært, men etter at det ble mye rømt oppdrettslaks, antas at disse rømlingene ofte kommer opp i elvene senere enn den ville laksen. Dermed ble det klekking av lakseunger av ukjent opphav (rømt oppdrettslaks og feilvandret laks) allerede våren 2015.

Det ble heldigvis drevet et overvåkningsfiske for nettopp å overvåke lakseoppgangen. For sammenligningens skyld, fulgte overvåkningsfisket vanlig fisketid i elva. I nedre del ble det avsluttet 31. august og fanget derfor ikke opp eventuell oppgang av rømt oppdrettslaks om høsten. Overvåkningsfisket i 2015 registrerte total 119 laks med samlet vekt ca. 554 kg. Hvis en antar at 20 % av oppgangen ble fanget/registrert, ville det være igjen ca. 2.216 kg laks. Dersom en bruker normal kjønnsfordeling på de tre ulike vektgruppene, kan disse fiskene samlet utgjøre omtrent 1.000 kg hunnfisk. Hvis en videre antar at det var ca. 1.100 rognperler pr. kg hunnfisk, kan det være snakk om klekking av over 1 million egg.

I 2016 registrerte overvåkningsfisket 88 laks på til sammen ca. 400 kg. Etter samme regnemåte som året før, kunne det gi vel 800 kg hunnfisk og altså klekking av ca. 900.000 rognperler.

Situasjonen i 2017 ikke representativ

I 2017 var der derfor også mange lakseunger av ukjent opphav i elva i tillegg til de som stammet fra reetableringsutsettingene. VRL sin rapport undersøkte 60 lakseunger. Av disse hadde vel 20% avvikende skjellmønster i forhold til profilen utarbeidet for årene 1974-1989. Det er denne forskjellen som VRL kaller «Høyt signifikant og stor endring påvist». Det betyr likevel ikke at det utsatte materialet nødvendigvis inneholder et uønsket innslag av rømt oppdrettslaks.

VRL sin rapport sier ikke noe om det ble gjort otolittkontroll av de 60 lakseungene. All rogn som er brukt i forbindelse med reetableringen er fargemerket. Øresteinskontroll kan derfor fortelle om fisken stammer fra genbankmaterialet eller ikke.

Det vil framover være feilvandrere og sikkert også rømt oppdrettslaks som gyter i elva. Hvis den positive utviklingen i antall tilbakevendende laks med utgangspunkt i utsettingene fortsetter, vil avkom av disse heldigvis være i større og større tallmessig overvekt. Da vil nok for eksempel neste års undersøkelse av lakseungene gi et annet og mer dekkende bilde av situasjonen.