Leserbrev

Hytterenovasjon – en fallitterklæring

Illustrasjonsfoto.  Foto: Lars Smisethjell

Leserbrev

Bakgrunnen for denne artikkelen, er mange henvendelser og spørsmål til meg, etter at jeg har skrevet flere innlegg i «Rauma-politisk debatt» på Facebook om pålagt hytterenovasjon i Rauma. Det er svært få hytteeiere som er inne på Facebook-siden, så jeg skriver herved denne artikkelen med bakgrunn i mange spørsmål og en økende grad av frustrasjon hos raumaværinger som har fått regning på hytterenovasjon og feieavgift fra desember måned. Det er også viktig å presisere at stadig flere kjenner på at pålagt feieavgift og hytterenovasjon ikke harmonerer med de faktisk forhold i Rauma. Først en oppklaring for hva som ligger til grunn for at Rauma kommunestyre har valgt å pålegge alle hytteeiere i Rauma feieavgift og renovasjon. Videre, hvilket slett eller fraværende arbeid som man har unnlatt for å slippe å differensiere renovasjonsavgift på fritidseiendommer i kommunen.

Den 22.03.18 kom det føringer sentralt fra miljødirektoratet hvor miljødirektoratet fastslår følgende;

«Miljødirektoratet har slått fast at avfall fra fritidseiendommer anses som husholdningsavfall. Dermed har kommunene et lovpålagt ansvar for å sørge for avfallsinnsamling også fra alle landets fritidsboliger.»

«Fritidseiendommer omfattes av loven»

Miljødirektoratet presiserer at det er en lovpålagt oppgave for kommunen å samle inn avfall fra fritidseiendommer på lik linje med annet husholdningsavfall. I utgangspunktet vil derfor samtlige hytter være omfattet av den kommunale innsamlingen.

«Men, for hytter som ikke ligger i tettbebygde strøk, har kommunen anledning til å unnta disse hyttene i lokal forskrift, jf. forurensningsloven § 30 andre ledd, første setning. Alternativt kan kommunen etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamling, jf. forurensningsloven § 30 andre ledd, andre setning»

Miljødirektoratet gir derved et stort handlingsrom for den enkelte kommune i å håndtere loven på en mest mulig fornuftig måte. Undertegnede har satt seg inn i det arbeidet Rauma kommune har gjort med hytterenovasjon og jeg har hatt kontakt med andre nærliggende kommuner. Etter min oppfatning er det slående hvor lite våre folkevalgte har satt seg inn i saken og hvor enkelt man har valgt å se bort fra fraværende behov for feieavgift og hytterenovasjon i deler av hytte Rauma. Den eller de som har frontet denne saken for å fremme en generell hytterenovasjon i Rauma, må ha svært lite lokalkunnskap om lokale forhold og lite interessert i å ivareta innbyggernes interesser. I sammenheng med at Rauma har inngått et samarbeid med det nye renovasjonsselskapet RIR, har de med enkelhet delegert ansvaret med hytterenovasjon til RIR uten selv å ha vist større interesse for å legge arbeid i å differensiere ut fra lokale forhold, som de har myndighet for å gjøre. Det er kommunen som vedtar forskrifter og RIR skal følge det som blir vedtatt i kommunen og instrueres deretter. RIR har som kommersielt selskap fått fritt spillerom for å inndra avgifter og ved helt særskilte forhold gi redusert renovasjonsavgift. Dette er etter min oppfatning en fallitterklæring til våre lokalpolitikere, som skal ivareta innbyggernes interesser.

Det har vært høringer i saken om hytterenovasjon i Rauma uten mange innspill, men det er generelt ikke mange som leser alle høringer som blir fremmet, inkludert meg selv. Det fritar ikke våre folkevalgte i å bruke sunn fornuft. I min dialog med representanter fra kommunestyret, er det kommet argumentasjoner som at avgiften skal være et selvkostprosjekt, eller i solidaritet med større hyttefelt, eller at vi kan i økende grad få økt renovasjon hvis ikke alle blir med. Dette er ikke korrekt og i beste fall en smidig måte å unngå det fakta at det er lite behov for hytterenovasjon i Rauma. Det må først foreligge et behov. RIR er for øvrig et kommersialisert selskap som jobber for å holde kostnadene nede. Derfor er det få renovasjonspunkt for hytter og fritidseiendommer. I min kommunikasjon med kommunestyrerepresentant om saken, antyder vedkommende at det nok er en prinsippsak at jeg kritiserer hytterenovasjon i Rauma. Nei, det er det ikke. I løpet av de neste 10 årene vil hver og en hytteeier med en jevn avgiftsøkning betale nærmere 30000 tusen kroner for en avgift som de fleste ikke har bruk for. I desember 2020 vedtok Rauma kommune at renovasjonsavgiften skal ytterligere opp med 11 prosent fra nyttår.

Johnny Hansen.  Foto: Anders A. Hagen

Tilbake til Miljødirektoratet som presiserer at fritidseiendommer omfattes av loven og som videre presiserer at det er kommunen selv som har mulighet til å differensiere.

Det vil si at alle Norges kommuner har betydelige muligheter for å unnta eller differensiere fritids/hytteeiendommer fra avgift gjennom tolkning av regelverket ut fra lokale forhold. I mitt dypdykk i de nære kommuner med vekt på størrelser og geografi, har jeg sett på det arbeidet andre kommuner har lagt ned for å ivareta innbyggernes interesser og samtidig forholdt seg til miljødirektoratets bestemmelser. Jeg har vært i kontakt med flere kommuner, men vil her vise til vår kjære nabokommune i Vestnes. I en lengre samtale med leder av kommunens faglige utvalg blir jeg informert om følgende;

Gjennom en prosess med den nye loven konkluderte Vestnes med at her måtte de gjøre en praktisk differensiering i samsvar med sunn fornuft, behov og krav, og i samsvar med loven. Kommunens etat kom med faglige råd om hvilke områder som burde unntas avgiften i Vestnes, men politikerne/kommunestyret gikk lengre og økte områdene som de mente burde bli unntatt renovasjon og feieavgift. I dag er det kun hyttefeltene på Ørskogfjellet som er belastet med renovasjon og feieavgift. I Vestnes har lokalpolitikerne fulgt sentrale forskrifter og tilpasset kommunen til de lokale forhold. Denne ordningen har Vestnes hatt i over to år, uten noen innsigelser verken fra fylkesmann eller departement. Dette gjelder ikke bare Vestnes. Stranda og andre kommuner utover Sunnmøre har tilpasset loven/forskriften ut fra tanken om at de folkevalgte skal ivareta innbyggernes interesser og samtidig forholde seg forskriften om renovasjon. Argumentasjonen fra vår kommune med selvkost, solidaritet og økte gebyrer hvis fritak, faller på sin egen urimelighet når det ikke foreligger behov. Vi trenger bare kaste et blikk til nabokommunen for å få bekreftet dette.

Jeg får håpe Rauma kommune med kommunestyre og faglig utvalg setter seg ned og reviderer det arbeidet som har blitt gjort eller ikke blitt gjort i saken. De folkevalgte er valgt av innbyggerne i Rauma og da skal fokuset være på hva som er det beste for innbyggerne i Rauma. Å pålegge feie- og renovasjonsavgift på småhytter utenfor allfarveg er lite gjennomtenkt. Jeg håper og tror at det blir lagt ned et arbeid på nytt, for å tilpasse lovverket på lik linje med andre kommuner som har fått dette til. Det skal ikke være nødvendig å søke RIR om redusert renovasjon, når kriteriene for redusert renovasjon, er nesten fraværende.

Undertegnede har forslag til lokale tilpasninger jmf det arbeidet som har blitt lagt ned i Vestnes kommune, hvis det er ønskelig med innspill. At eksempelvis hyttetun i Verma, Brevikskaret, Kavliheian, sporadiske fjellhytter i Innfjorden, på Mittet, spredte hytter rundt Måsvatnet og Månvatnet alle lokale fjellstyrehytter, skal pålegges å betale feieavgift og hytterenovasjon, kan i beste fall oppfattes som en politisk tvangstrøye. Kort sagt alle hytter som ikke er lett tilgjengelig, må unntas feie og renovasjonsavgift og det bør også gjøres en bredere vurdering om det er behov for hytterenovasjon i Rauma jmf Vestnes. Dette betyr likevel at det kan legges til rette for inspeksjon eller feiing av hyttepiper med avgift etter gjeldende regulativ, hvis det er behov eller ønske fra hytteeier om dette. Vi får håpe det blir satt i gang et seriøst arbeid for å tilpasse de behov hytteeierne har. Det bør ikke være nødvendig med underskriftskampanjer for å fremme denne saken. Rauma kommunestyre har anledning.