Leserbrev

Naturvernforbundets holdning vil sørge for nedleggelse av beitenæringen

Rovviltnemnda: Kari Anita Furunes er leder i Rovviltnemnda region 6 

Leserbrev

I sitt leserinnlegg 8. november stiller Leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Øystein Folden spørsmål. Rovdyrpolitikken: kva er mest ekstremt?

La oss slå det fast først som sist, målsettingen med Forvaltningsplanen for rovvilt i region 6 Midt-Norge, Møre og Romsdal og Trøndelag: er å sikre rovviltartenes overlevelse gjennom oppfylling av Stortingets bestandsmål, sikring av næringsdrift gjennom målrettede virkemidler, herunder redusere tap forvoldt av fredet rovdyr og sikre aktiv bruk av utmarksbeite for å ivareta den todelte målsettingen, samt å senke konfliktnivået og øke forutsigbarheten.

Tallenes tale i Rovdata og det nasjonale overvåkningsprogrammet er tydelige, det ligger over bestandsmål på både jerv og gaupe i regionen og har gjort det i de siste årene. Rovviltnemnden har først myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling av jerv og gaupe når bestanden ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen. Naturvernforbundet har derfor ikke grunnlag til å ta til orde slik de gjør om at rovdyrbestandene for jerv og gaupe trues. Det er ingen fare for overlevelse av disse artene da de ligger langt over bestandsmål i gjennomsnitt de siste tre år. Realiteten er at det for jerv har vært 19 ynglinger i 2019, mot at det skal være 10 i regionen, 3 i Møre og Romsdal og 7 i Trøndelag. Et snitt på 14,1 yngling de siste tre år, og for gaupe et snitt på 15,3 familiegrupper mot et mål på 12.

Rovviltnemndas oppgave er å forvalte etter forvaltningsplanen og de forvaltningsprinsipp som er nedfelt i denne. Ett av disse prinsippene er at: de regionale bestandsmålene er satt som årlige ynglinger, det vil si at forvaltningen skal forsøke å komme nærmest mulig bestandsmålene hvert år. Utviklingen i regionen de siste årene viser at her er det behov for større kvoter i lisensfellinga av jerv og gaupe for å regulere bestanden av artene ned. At kvoten for gaupe er regulert opp til 30 og jerv opp til 32, er derfor et direkte resultat av prinsippet om å komme nærmere det fastsatte bestandsmålet. Her kan det nevnes at kvoten for lisensfelling på jerv er noe klima- og miljødepartementet er enige i da de avslo klage på dette punkt fra Naturvernforbundet.

I forvaltningsplanen er det ei tydelig målsetting om å: legge til rette for den todelte målsettingen. Dette betyr å sikre rovviltbestandens overlevelse, og økt matproduksjon basert på utmarksbeite. Det er viktig å forholde seg til begge sidene i målsettingen. Den økte bestanden av jerv og gaupe har utviklet et større rovdyrtrykk enn det Stortinget har vedtatt i bestandsmål og det som Region 6 skal ha. Dette har sin pris i at beitenæringene får større tap av både sau og tamrein. Slik balansen nå er forrykket er dette konfliktskapende og ikke i tråd med målene i forvaltningsplanen. Det gir også uforutsigbarhet for beitenæringene.

Så, hva er mest ekstremt? Jo, Naturvernforbundet som ikke klarer å holde seg verken til fakta i form av vedtatte bestandsmål eller til det todelte innholdet i Forvaltningsplanen, der hensikten er både å ta vare på de store rovdyrene kombinert med en bærekraftig og levedyktig matproduksjon basert på utmarksressurser.