Leserbrev

Å rette baker for smed

Torbjørn Rødstøl.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

I ÅA 16. sept. retter Marcus Brevik en flengende kritikk mot Raumas lokalpolitikere for beslutningsvegring i vegspørsmål, og mot lokalbefolkning som er et hinder for ny vegbygging. Det hevdes at «det finnes mange eksempler i egen kommune der mangel på politisk beslutning er grunnen til at andre veiprosjekt blir prioritert.» Leserinnlegget kan fortsatt leses under meninger.


Siden forfatteren ikke har fått tilsvar i form av lokale leserinnlegg, så tar jeg tastaturet fatt.

Jeg har et ganske langt politisk liv i Rauma. Dessuten er jeg nærmeste nabo til E136, og har mange ganger opp gjennom åra fått føle at dette naboskapet ikke alltid er like hyggelig. Jeg har likevel forståelse for at dette er en viktig trafikkåre som må oppgraderes, og har opp gjennom årene jobbet ganske iherdig for oppgradering av denne veien.

Jeg er selvsagt enig med Marcus om at vi gjerne skulle hatt mer vegbygging i vårt område, og jeg skal være den første til å beklage at mange av våre lokale vegprosjekt ikke er kommet i gang. Der slutter imidlertid vår enighet.

Jeg mener at lokale politikere hele tiden har gjort sin jobb, og raskt godkjent prosjekter som vegvesenet har lagt fram. At berørte parter kan fremme sine rettigheter og synspunkter når de blir berørt av store statlige prosjekter, er heldigvis en demokratisk rettighet vi har i Norge, og som vi skal være glad for.

Vegplanene forbi min hjemplass – prosjektet Rødstøl-Stuguflåten – ble eksempelvis sluttbehandlet i kommunestyret i juni 2007. Behandlingen var preget av hastverk fra sentrale myndigheter. Planene lå så klare for gjennomføring til de gikk ut på dato etter 10 år. Så startet man på ny planlegging, med hastevedtak i mars 2018. Min opplevelse som grunneier av behandlingen i kommunestyret, var at lokale ønsker om små, men for de berørte betydningsfulle justeringer, ble avvist. Planen ble banket gjennom uten merknader, til tross for at endringene ikke hadde betydning for prosjektet. Prosjektet har nå ligget klart for gjennomføring i nye 2,5 år.

På parsellen Monge-Marstein ble reguleringsplanen godkjent i 2003. Planen lå så klar til gjennomføring i 10 år til den gikk ut på dato. Ny planlegging er nå startet.

På parsellen Flatmark-Monge ble kommunedelplanen godkjent i 2008, etter en omfattende planprosess, der man kom fram til tilnærmet enighet mellom alle parter. Parsellen har siden det vært klar for utarbeiding av reguleringsplan. Dette er vegvesenets oppgave, men det har ikke skjedd.

I 2019 startet vegvesenet opp igjen prosessen for Flatmark-Marstein, og har nå på nytt tatt opp igjen alternativer som var forkastet i den første prosessen. For berørte parter er man derfor tilbake i den vanskelige prosessen fra før 2008, som vi alle trodde vi var ferdige med for lenge siden.


Der Marcus til en viss grad har rett, er prosjektet på Veblungsnes. Planene var der oppe til behandling i 2001 i tråd med den tidligere avsatte traseen. Jeg fikk som ordfører den gang, støtte av et enstemmig formannskap for å godkjenne vegvesenets plan med en del forbedringer. Her valgte imidlertid kommunestyret, etter påtrykk, å gå for løsninger som vegmyndighetene ikke aksepterte.

De avsatte midlene forsvant imidlertid ikke ut ev området, de ble flyttet til parsellen på Romsdalshorn som kommunestyret tidligere hadde vedtatt. Her ble to trange underganger eliminert. Planene på Veblungsnes ble det imidlertid ikke jobbet videre med før nå i det siste. Kommunestyret gjorde også der nylig et nytt vedtak, men deler av vedtaket førte til en svært tidkrevende utredning.

Parsellen Fantebrauta-Dørsteinfonna er vedtatt av kommunestyret og er gjennomført. Prosjektet kan virke svært kostnadskrevende i forhold til formålet, men det er ikke grunneiere som har forårsaket det.

Jeg er 100 prosent enig med Marcus i at Nye Veier sine planer om en rett linje fra Innfjorden til Trollryggen ville være en katastrofe for Åndalsnes. Nye veier er jo imidlertid en ny organisasjon opprettet av regjeringen, og jobber for kortest mulig reisetid fra A til B. Sitat: Redusert reisetid for veibrukeren er den viktigste faktoren som påvirker samfunnsnytten.

Det skulle ikke forundre meg om ledelsen i dette selskapet trekker på skuldrene av den lokale tankegangen. At de mener at vi bør heve blikket, og at små lokale plasser som Åndalsnes ikke er noe å bry seg med i den store sammenheng. Mer samferdsel og mindre kjekling, tenker de kanskje.

Det ser for meg ut som om Nye Veier kan planlegge fullstendig uten økonomiske rammer.

Dersom Vegvesenet hadde samme økonomiske frihet som det ser ut til at dette selskapet har, så kunne Romsdalen vært ferdig utbygd for lenge siden, og man ville kunne tilfredsstille de fleste ønsker og krav.

Mitt budskap er altså at det er ingen grunn til å legge skylda på lokale politikere for at de ikke har fattet beslutninger. Problemet er gjennomføring fra sentrale myndigheter. Påtrykk for å få dette til er det mange som har ansvar for, deriblant også næringslivet, men dette er ikke tema i leserinnlegget.

Jeg synes for øvrig det er spennende at styret i Langfjordtunnelen nå går videre med innspillet om flytebru som Olav Ellevset, daglig leder i Samspleis AS, presenterte for selskapet for noen år tilbake.