Leserbrev

Premissene for skolestruktur

Ordfører Yvonne Wold.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Jeg ønsker en skole der alle kan lære, mestre og trives. En skole hvor læreren har tid til hver enkelt elev. Der eleven har en praktisk og variert skolehverdag med dybdelæring og godt læringsmiljø. Der læreren har tillit til å gjøre jobben sin. Hvor elevene får de beste forutsetninger for å lykkes med videre utdanning og i livet ellers.

Som politikere i Rauma har vi på mange måter et godt utgangspunkt å jobbe ut fra, når vi forsøker å bidra til å skape en god skole.

Skoleporten.no sier noe om læringsresultatene hos oss. De siste årene har våre skoler prestert ganske likt resultatene for skoler i resten av landet. Like over landssnittet på noen områder, like under på andre. Det er ingenting som indikerer at kvaliteten på læringsresultatene ved Måndalen skule skiller seg vesentlig fra de andre skolene, selv om dette kan være det etterlatte inntrykk fra Soleims innlegg.

Og det er noe underlig med premissene i innleggene fra Renate Soleim. For eksempel forsøkene på å så tvil om SV som skoleparti, ved å si at «partiets ja til ungdomsskole i Måndalen viser at innholdet i skolen ikke betyr noe».

Innholdet i skolen betyr alt. Som adjunkt med tilleggsutdanning og lang fartstid i skolen, er jeg ikke villig til å la andre hensyn trumfe ungdommers muligheter for læring og utvikling. Jeg vil bidra til å skape den skolen som gir ungdommene våre de beste mulighetene, og de ansatte i skolen faglig utvikling og gode arbeidsvilkår.

Et annet merkelig premiss fra Soleim handler om økonomi. Det er ikke Rauma kommune som skal betale for renoveringa av bygget som skal brukes til ungdomsskole i Måndalen. Det brukes ikke ei krone til denne renoveringen som kunne vært brukt til noe annet i kommunebudsjettet. Investorgruppen betaler for den, og har også garantert for et eventuelt merforbruk i drifta av ungdomstrinnet i 2 år.

Kommuneøkonomien er svært alvorlig presset etter at vi mister 420 av våre gode innbyggere til Vestnes. Det tilsvarer 23 millioner kroner i inntektsbortfall. Fullstendig svikt i kraftinntektene framover forverrer situasjonen. Underskudd i drifta fra tidligere år har blitt med videre. De store investeringene kommunen har gjort de siste årene, gjør at vi har kapitalkostnader som spiser av driftsbudsjettet. De store innsparingene man planla i forrige periode ble ikke gjennomført, og bufferne ble brukt opp. En mulig svikt i skatteinngang og uforutsigbare corona-konsekvenser, gjør økonomien usikker. I sum er dette store utfordringer som gjør vonde innsparinger nødvendig.

«Er dagens ordfører og varaordfører i stand til å se de faglige og økonomiske konsekvensene ved å videreføre dagens skolestruktur, eller skal vi oppleve at en skole blir bygd/renovert, og legges ned etter kort tids bruk, slik det skjedde med Rødven skole i sin tid?», spør Soleim.

Svaret fra dagens ordfører er at jeg tror at synet er greit, og at faglig fokus og økonomisk sans er brukbar. Ønsket er å kunne ha ungdomsskole i Måndalen, så lenge skolen har nok elever, holder et godt faglig og pedagogisk nivå, og kostnadene ved å drive i Måndalen ikke overstiger alternativet betydelig.

Med blant annet bygging av ny barnehage, ny skole for både for 1.-7. trinn og ungdomstrinn, private bedrifter i vekst, aktive idrettsmiljø, opparbeidet næringsareal, og salg av boligtomter til svært reduserte priser, er håpet at vi kan få nye innbyggere til Måndalen og Rauma. Det vil kunne påvirke elevtallet, gagne oss alle, og få betydning for prognosene til SSB. Garantiene for at vi vil lykkes har vi ikke, men risikoen ved at vi ikke lykkes er det investorgruppen som sitter med.