Leserbrev

Kontrollutvalgets tillit på prøve

Eirik Jenssen.  Foto: Privat

Leserbrev

Kommunestyret vedtok den 12. februar i sak 09/20 at man skulle ansette/omdisponere en person som skulle dedikeres arbeidet mot mobbing. Kommunedirektøren svarte ut bestillingen med forslag om å opprette ressursteam. Et flertall i formannskapet aksepterte løsningen som ble lagt fram. Det samme har et flertall i kommunestyret gjort.

Etter vedtaket i formannskapet har representanter fra Høyre bedt om at saka tas opp i kontrollutvalget. Før behandlingen av saka i kommunestyret. Dette kan ikke tolkes som noe annet enn et forsøk på å bruke kontrollutvalget til en politisk omkamp, fordekt med argumenter om saksbehandlingsfeil og brudd på demokratiske prinsipper.

Flere har hengt seg opp i at vedtak skal iverksettes uten ugrunnet opphold, og at kommunestyret har gitt en instruks. Ingen ser ut til å ta innover seg hva vedtaket faktisk sier, eller andre bestemmelser i kommuneloven. Dersom kommunestyret mente at man skulle opprette en stilling, så må det også følge med finansiering/budsjett. Det gjorde det ikke. At kommunestyret ber kommunedirektøren om å omdisponere en person til å jobbe med andre oppgaver må ses i lys av kommunelovens §13-1, 7. ledd som gir kommunedirektøren det løpende personalansvaret for den enkelte. I forarbeidene vises det til at med denne bestemmelsen fratas kommunestyrene en kompetanse det hadde etter tidligere kommunelov. Dette er et uttrykt ønske om å skape et klarere skille mellom de folkevalgte og administrasjonen. Videre understrekes det: «Som formelt ansvarlig for alt administrasjonen gjør, er det også nærliggende og en logisk konsekvens at kommunedirektøren får råderett til selv å administrere stillinger, blant annet ansettelser og oppsigelser.» Et oversendingsforslag til kommunedirektøren, slik Jan Drahos (SV) foreslo, ville vært riktig og ryddig å gjøre i denne saken.

Når saka den 15. juni behandles i kontrollutvalget, er det med et saksfremlegg som ikke burde sett dagens lys, da det har helt åpenbare mangler, blant annet ved at man går i samme fella som nevnt over. Saksfremlegget er mer egnet til å forvirre enn å oppklare, og det hele ender opp med en innstilling der kontrollutvalget «er i tvil» om kommunedirektøren har fulgt opp punktet om ansettelse/omdisponering.

Man kan rette en pekefinger til kommunedirektøren som burde vært tydelig i saksfremlegget om vurderingen og begrunnelsen av punktet om ansettelse/omdisponering. Men det er neppe noe som kvalifiserer til en saksbehandlingsfeil og som gir grunnlag for kritikk fra kontrollutvalget. Verken mot kommunedirektør eller ordfører.

Kontrollutvalgets behandling og konklusjon i denne saken vil være av betydning for hva slags tillit man kan ha til utvalget framover.