Mobbetiltak og demokrati ivaretas

Ina Killingrød Greve fra Rauma SV.  Foto: Kjetil Svanemyr

Leserbrev

Debatten om hvilke tiltak som skal igangsettes for å gjøre barnehage, skole og fritiden for våre barn og unge bedre engasjerer – og det er bra ! Vi må alle dra lasset i lag – og det er viktig at det blir satt fokus på en alvorlig og viktig problematikk.

I kommunestyret møte 20.05.2020 ble det gjentatte ganger hevdet at det å endre et fattet vedtak er en trussel mot demokratiet. I starten av møte ble det votert over om sak nr 42 /20 skulle stå på dagsorden eller utsettes. 20 av kommunestyrets 27 medlemmer stemte for at saken skulle tas opp. Dette må vel kalles demokratisk. Eller er det slik at demokratiet kun fungere når saken går i ens egen favør?

I vedtaket fra Kommunestyret 12.02.2020 stod følgende «Rauma kommune skal ansette eller omdisponere en person som skal dedikeres arbeidet mot mobbing i Rauma – skolen. Vedkommende starter arbeidet seinest 01. august 2020». I samme møte ble det også diskutert at grunnet den økonomiske situasjonen er det ansettelsesstopp i kommunen. Det har i en årrekke vært kuttet i antall årsverk i skolen. Det har vært kuttet i sentrale støttefunksjoner knyttet opp mot barns, unges og voksnes psykiske helse. Med et mobbeombud omdisponert fra eksisterende ressurser vil man ta ytterligere ressurser vekk fra skole eller aktuelle støttefunksjoner.

I forslaget vedtatt i KS 12.02.2020 står det lite om hvor ressurser skal tas fra, hvilken yrkesgruppe den omdisponerte skal komme fra, hvor stor stilling vedkommende skal ha, eller hvilke oppgaver vedkommende skal ha. Debatten i siste møte illustrerte dette, ved at noen snakket om miljøterapeut, noen om et mobbeombud, noen om en person som skulle jobbe på ettermiddag og kveldstid, og det var heller ikke definert hvilken stillingsprosent vedkommende skulle ha. Vedtaket var en lite konkret bestilling.

Jeg vil berømme rådmannen for å igangsette en prosess for å følge opp vedtaket. Involvere aktuelle samarbeidsparter – både fagpersoner og tillitsvalgte – for å komme frem til en best mulig løsning – forankret både faglig og organisatorisk i kommuneorganisasjonen – innenfor de ressurser og rammer som er tilgjengelig. I KS 20.05.20 blir det fremhevet viktigheten av en uavhengig, helt ny person. Jeg får ikke dette til å henge sammen med vedtaket om å omdisponere en person. Nyansettelse er jo uaktuelt grunnet en politisk beslutning om ansettelsesstopp. Det vil jo nødvendigvis være en som allerede er kjent, men bare får nye arbeidsoppgaver fordelt på flere skoler, mindre tilgjengelighet og mindre tilstedeværelse. Det har aldri vært snakk om nye friske penger inn, selv om vi nok alle kunne ønske oss det.

Lærere, FAU, PPT og andre fagpersoner har gjentatte ganger signaliser at de er imot forslaget om et eget mobbeombud. Vi har allerede et uavhengig mobbeombud i Møre og Romsdal, som sa i intervju i ÅA 17. februar 2020: «Trenger noen rådgivning eller støtte er det bare å ta kontakt med meg». Dette må jo være en unik mulighet for ressursteamene, som er satt sammen av fagpersoner som kjenner elevene godt, fordi de er tilstede og møter elevene hver eneste dag, til å få veiledning i helt konkrete situasjoner. Det er nemlig slik at det ikke nødvendigvis er en metode eller en profesjon som skaper endring – men relasjoner og dens terapeutiske kraft. Og det er vel nettopp dette vi ønsker i arbeidet mot mobbing.

Jeg er ydmyk og takknemlig for den kunnskap og kompetanse fagpersoner rundt i kommunen innehar – og er glad for at de tar dette i bruk for å finne gode tilnærminger basert på utfordringsbildet de står i hver eneste dag. Som politiker ønsker jeg å gi tillit til at de som er ute i feltene hver eneste dag – også er de som er best i stand til å se behov og løsninger på et problem.

Det er også en glede å se at Rauma kommune tar 3 partssamarbeidet – nedfelt i hovedtariffavtalen på alvor – og inkluderer tillitsvalgte i prosesser som i stor grad også påvirker tjenestetilbud og ansatte i kommunen. Rådmannen sender også forslaget tilbake til kommunestyret for behandling igjen, og dermed har både tillitsvalgte, administrasjon og politikere vært delaktig i prosessen – helt etter intensjon i 3 partssamarbeid i kommunal sektor. Det er også ordfører sin plikt å sette saken opp igjen, når det både var behov for avklaringer og det kom fram ny informasjon som politikerne måtte få. Hadde det vært slik at kommunestyret hadde vært helt uenig i framgangsmåten og forslaget, hadde det jo blitt nedstemt i kommunestyret. Det ble det ikke – tvert imot. Forslaget ble vedtatt med 16 mot 11 stemmer. Dette må jo i aller høyest grad kunne kalles en demokratisk prosess med bred involvering fra alle aktuelle parter.

Med vennlig hilsen

Ina Killingrød Greve

Rauma SV

(Spesial sykepleier i Psykososialt arbeid med barn – og unge, kognitiv terapeut)