Leserbrev

"Vi håper du benytter anledningen til å gratulere en sykepleier med dagen i dag!"

Audhild Mølmen, HTV for NSF Rauma  Foto: Evy Kavli

Leserbrev

I 1840 årene levde en kvinne ved navn Florence Nightingale. Hun var en intelligent og viljesterk kvinne som gjorde opprør mot den forventede rollen for en kvinne av hennes status, som gikk ut på å bli en lydig kone. Hun valgte heller å bli sykepleier, noe hun selv oppfattet som et hellig Da var sykepleie en karriere med dårlig rykte og bestod stort sett av fattigere kvinner, som ofte fulgte med hæren. De kunne like gjerne fungere som kokker eller prostituerte. Nightingale var spesielt opptatt av de dårlige forholdene for medisinsk pleie av fattige og trengende. Hennes beslutning om å bli sykepleier var utradisjonell og førte skam og uro, spesielt hos hennes mor.

I 1844 ble Nightingale den ledende forkjemperen for bedret medisinsk pleie i hospitalene, og hun fikk støtte fra viktige formenn. Hun hadde en aktiv rolle i reformasjonen av fattigdomslovene, og gikk langt utover det å gi medisinsk pleie.

I 1846 besøkte hun Kaiserwerth, et foregangshospital grunnlagt og drevet av datidens sykepleiere, nonner. Hun var meget imponert over kvaliteten på den medisinske pleien og av engasjementet og praksisen til søstrene.

Myte og virkelighet

Overklassekvinnen Florence Nightingale ble regnet som en myte og en legendarisk skikkelse, allerede før hun var 40 år gammel. Myten ble skapt under Krimkrigen, da hun som en mild engel med lampe i hånden vandret gjennom de dystre sykehusstuene og hvisket trøstende ord til sårede og syke, engelske soldater.

Men virkeligheten er annerledes enn myten, og historikere gir et annet bilde av Nightingale. Hun var ikke den ømme og milde, men den bestemte og autoritære administrator og organisator. Hun ville ha plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkkener, rent sengetøy, vinduer som kan åpnes og slippe frisk luft inn – og minst mulig støy.

I dag feirer alle sykepleiere hennes fødselsdag, og det gir rom for refleksjon mellom da og nå, myter og virkelighet.

Hun var uten tvil en kunnskapsrik og sterk kvinne. Bemidlet også, og kjente de riktige personene. Det kom nok godt med. I tillegg måtte hun nok ha personlige kvaliteter som vilje og evne til å gjennomføre en rivende utvikling både på kvinnefronten og på den medisinske, sykepleiefaglige. Hun høstet også anerkjennelse for arbeidet hun utviklet og gjennomførte.

En eller annen gang på veien har den anerkjennelsen blitt hengende ved «de hvite englene».

«En engel er et overnaturlig åndevesen, med godhet og varme for alle rundt.»

Fåtall sykepleiere kjenner seg igjen i denne beskrivelsen av egen yrkesprofesjon.

I dag er sykepleierutdanningen en 3-årig høyskoleutdanning og mange av oss har flere videreutdanninger i tillegg. Likevel beskrives vi som engler i hvitt, med varme hender og bankende hjerter, klappes for som takk for innsatsen, driver dugnad når vi stiller på jobb, kan like godt lage mat og tømme søppel, vaske biler og gjøre vaktmesteroppdrag som å stelle avanserte sår, utføre lindrende omsorg og pleie til alvorlig syke og døende og hjelpe mennesker i dype kriser. Og lønn får vi i himmelen… Litt som sykepleie på Florence-tida?

De kunne riktignok også befatte seg med prostitusjon, og der går vel grensen for de fleste av oss. Eller? Prostituerer vi oss bittelitt i dag også? Har vi en utfordring med holdningen til yrket? Kan alle jobbe med mennesker? Er vi for mye «potet» og for grenseløse i den godes tjeneste? Har vi også selv litt av ansvaret? Driver vi (og ledere) prostitusjon med det faglige?

Kan vi lære noe av den myndige administratoren Florence, eller lever vi opp til myten om henne?

Hvordan kan vi gjøre sykepleiefaget lekkert og ettertraktet for framtida? Det er en varslet krise om sykepleiemangel i anmarsj. Eller skal vi si den er i full blomst? COVID-19 pandemien har blant annet satt leger, sykepleiere og helsefagarbeidere på kartet den siste tida. Helsepersonell utøver viktig medisinskfaglig omsorg og pleie, hver dag. Mennesker verden over har nå fått øynene opp for denne ekspertisen, men opplevelsen i befolkningen er likevel «ferskvare». Manns minne er visst relativt kort, har jeg hørt. Koronaen går over, men behovet for kompetent personell består.

På denne dagen kan vi feire og markere sykepleiere. Det er vår fødselsdag. Vi kan sette lyset på faget og profesjonen. Vi er tydelige, modige og stolte!

Vi kan også påpeke og minne om at det er nødvendig med holdningsarbeid som faktisk tar inn over seg at det krever innsats på flere hold- over tid:

  • Politikere, ledere nasjonalt og lokalt må anerkjenne sykepleiekompe- tansen i ord og handling
  • Framsnakke kompetansen og bruke begreper som er verdige høyt utdanna folk
  • Det må være mulig å leve av lønna
  • Må bli normalt å arbeide fulle stillinger- vi må skape en heltidskultur
  • Menn må også være hjemme med barn, så kvinner kan arbeide fulle stillinger
  • Skape arbeidsforhold som du til og med kan bli pensjonist i
  • Delegere oppgaver til riktig personell

En av ti studenter har søkt om studieplass ved sykepleiehøyskoler til høsten. De velger å satse på en et kompetanse-yrke. Vi må alle passe på at de ikke angrer seg på veien- om mytene får bestå.

Vi håper du benytter anledningen til å gratulere en sykepleier med dagen i dag!