Leserbrev:

Har du en datter? Da er du nok enig i at kvinnehelse må prioriteres

"Dessverre har det fortsatt høyere status å forske på menns helse"

Renate Soleim fra Rauma er en av de tre som har skrevet dette innlegget. - Vi må jobbe for en holdningsendring. Tradisjonell medisinsk forskning bruker fortsatt mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling, mener de.   Foto: Privat

Leserbrev

Er du egentlig klar over at kvinner og menn forskjellsbehandles i helsevesenet? Forsking viser at helsepersonell oftere tar menns symptomer mer alvorlig enn kvinners. At menn oftere får smertestillende i mottak. At kvinner venter lenger i mottak før de tilsees av lege, enn menn med akkurat samme symptomer på samme klinikk. Det finnes studier som viser at kvinner med hjernesvulst venter lenger før de får diagnosen, og oftere først får beskjed om at symptomene skyldes stress eller oppmerksomhetsbehov. Tid fra symptomdebut til diagnostisering og behandling er svært viktig for resultat og prognoser. Skal kvinner fortsatt finne seg i dette? Skal samfunnet sitte stille og se på at det skjer? Nei selvsagt ikke.

Plager knyttet til overgangsalder, menstruasjon, vulvasykdommer, spontanabort og fødselsdepresjon er noen av temaene som fortjener mer oppmerksomhet. Hvordan kan for eksempel endometriose og adenomyose omtales som "sjeldne" eller "mystiske" kvinnesykdommer når forskning viser at så mange som 10 - 20% er rammet av dette?

Som vi skjønner er det et stort behov for forskning. Dessverre har det fortsatt høyere status å forske på menns helse. Her må vi jobbe for en holdningsendring. Tradisjonell medisinsk forskning bruker fortsatt mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling.

Gjennom FNs bærekraftsmål har det globale samfunn forpliktet seg til å avskaffe skadelige skikker innen 2030. Vi kan ikke akseptere at nesten 33 000 jenter giftes bort hver dag, at jenter utsettes for kjønnslemlestelse og at preferanse for sønner fører til drap av jentebarn. Skadelige skikker har ulike uttrykk i ulike land, men de har til felles at de rammer jenter hardest. Derfor må kunnskapsnivået rundt kjønnlemlestelse heves.

I dag bor det anslagsvis 17000 -18000 kvinner i Norge som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til landet og har behov for helsehjelp. Disse kvinnene må møtes med respekt, kunnskap og en ydmyk kulturforståelse. Det er også viktig at helsepersonell har god kompetanse i tilrettelegging av kommunikasjon og bruk av tolk. Dette er et følsomt tema, og tilnærmingen må derfor skje deretter.

Vi skal jobbe for å

  • få utarbeidet en handlingsplan for bedre nasjonal kvinnehelse
  • stimulere til at det forskes mer på kvinnehelse.
  • avskaffe skadelige skikker innen 2030.
  • styrke innsatsen for global helse