Leserbrev

Svar til Jan Egil Korseberg/RIR, og mer om hytterenovasjon i Rauma

"Raumas folkevalgte må kunne vedta den løsningen som fungerer for sine innbyggere"

Kristian Marstein Brøste mener saken om hytterenovasjon må løftes opp på den politiske dagsorden igjen.   Foto: Privat

Leserbrev

Jan Egil Korseberg i RIR prøver å løfte blikket, men bommer i det han drar inn det å kaste søppelet bak uthuset, eller i en skråning, inn i debatten om hytterenovasjon i Rauma. Det finnes sikkert fortsatt noen få som gjør dette. En ting er i alle fall sikkert. De kommer ikke til å slutte med det på grunn av at vi får dette «tilbudet» om hytterenovasjon. Tvert imot er inntrykket mitt at de som har enkle hytter i skog og fjell i Rauma, er mer en gjennomsnittlig opptatt av å ikke forsøple omgivelsene sine.

Denne debatten handler ikke om hvorvidt Rauma burde ha innført hytterenovasjon eller ei. Renovasjon for fritidsboliger er et lovpålagt tilbud som kommunen må ha. Det som debatteres er hvorvidt Rauma Kommune burde ha brukt åpningene som finnes i lovverket til å unnta områder med spredt hyttebebyggelse som fjellhytter, seterbuer ol. Korsebergs henvisning til lovverkets bærende prinsipp om at forurenser skal betale må her være det beste argumentet for å innføre et slik unntak.

All ære til Senterpartiet, som har sett problemet, og brukt mye tid på å komme med gode innspill. Mye kunne vært sagt om debatten i kommunestyret, men jeg vil heller oppfordre alle som er engasjerte i saken til å se igjennom opptakene som ligger ute på kommunens hjemmesider (20.6 og 5.9.19). Når rådmann Torill Hovdenakk kommenterer Senterpartiets forslag virker det som om hun prøver å få det til å virke veldig komplisert og uoversiktlig å gå for et slik unntak. Hun sier videre at hun «er trygg på at Vestnes må revurdere praksisen de har» Jeg kan ikke se at det var noe grunnlag for å hevde dette. For de som stemte mot, var det med den informasjonen de fikk, sikkert enklest å bare gå for rådmannens innstilling for å bli ferdige med saken. Det kan virke som om kommunestyret ikke har vært klar over alle mulighetene som finnes i lovverket. I epost til Rauma Kommune og RIR datert 18.02.20 redegjør Miljødirektoratet om dette. Jeg tar her inn de mest aktuelle punktene fra eposten:

Vi har blitt gjort oppmerksom på at Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) og Rauma kommune ikke er oppmerksom på mulighetene kommunen har i regelverket om beregning av kommunale avfallsgebyr. I denne e-posten redegjør Miljødirektoratet for det aktuelle regelverket slik at Rauma kommune og RIR har mulighet til å kontrollere om dere opptrer korrekt iht. regelverket. Vi bemerker at vi uttaler oss kun generelt om regelverket, og vi ikke har vurdert deres konkrete tilfelle.

…….

Differensiering av avfallsgebyr mellom fritidseiendommer

Jf. forurensningsloven § 34 annet ledd bør kommunene fastsette differensierte gebyrer der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Det er også en viss anledning til å differensiere gebyrene hvor dette er begrunnet i reelle kostnadsforskjeller knyttet til betjeningen av den enkelte abonnent eller gruppe av abonnenter. En eventuell differensiering av avfallsgebyrene til fritidseiendommer bør baseres på at det er forbundet med lavere kostnader å betjene enkelte abonnenter enn andre. Kommunen har derfor mulighet til å differensiere mellom hytter f.eks med og uten strøm/innlagt vann dersom begrunnelsen er basert på at abonnenter fra den ene type hytter er forbundet med lavere kostnader å betjene enn abonnenter fra den andre type hytter.

Er det mulighet å gjøre unntak fra tvungen renovasjon?

Kommunen kan i forskrift bestemme at kommunal innsamling av husholdningsavfall kun skal skje i tettbebygde strøk, jf. forurensningsloven § 30 andre ledd første setning. Kommunen kan altså ha ulike ordninger for hytterenovasjon i de spredtbebygde delene av kommunen og i tettbebygde strøk. Dersom hytter og fritidshus ligger så spredt at det å innføre en tilsvarende ordning som for hytter i tettbebygd strøk ikke er hensiktsmessig (f.eks vil innebære utbygging av flere tømmeplasser og høyere kostnader for hytteeierne), kan det være hensiktsmessig at ordningen for disse hyttene er at de leverer husholdningsavfallet fra hyttene til innsamlingspunkt for husholdningsavfall. Det avgjørende her vil være om området anses å ligge utenfor tettbebygd strøk, ikke hvilken arealbruk området er regulert til. Det er kommunen som har denne myndigheten, og den kan ikke delegeres til et IKS.

Kommunen kan også etter søknad unnta enkelte eiendommer fra innsamlingsordningen, jf. § 30 andre ledd siste setning. Det er eier eller bruker av eiendommen som må søke om dette – kommunen kan ikke selv frita en enkelt eiendom fra den kommunale innsamlingen uten en søknad fra eier eller bruker. Det er objektive trekk ved eiendommen som kan danne grunnlag for fritak fra tvungen renovasjon, og det er mest aktuelt for eiendommer som er fjerntliggende eller ligger vanskelig tilgjengelig. Hvis disse eiendommene f.eks. kan levere avfallet gratis ved det kommunale mottak e.l., vil det likevel være rimelig å kreve inn et redusert avfallsgebyr fra disse eiendommene. Det er kommunen som har denne myndigheten, og den kan ikke delegeres til et IKS.

Det hører med til saken at RIR i epost 19.02 bestrider noe av det Miljødirektoratet uttaler over.

Rauma Kommune har, etter det jeg forstår av uttalelsen over, delegert mer makt til RIR enn de har mulighet til i selskapsavtalen. Uansett om dette stemmer eller ikke, er det fortsatt unntaksbestemmelser i selskapsavtalen, som gjør at de folkevalgte i Rauma kan overstyre RIR gjennom kommunale vedtak. Kanskje kan det også løses med en egen lokal forskrift om unntak fra forskrift? Her er det helt sikkert mulig å få til noe bare det finnes politisk vilje.

Denne saken må løftes opp på den politiske dagsordenen igjen, og nå som kortene er stokket på nytt i kommunestyret, burde det være gode muligheter for å få til dette. Argumentet administrasjonen bruker om at vi ikke bør endre noe, bare for at vi skal ha helt identiske regler med øvrige RIR-kommuner, er helt bak mål. Raumas folkevalgte må kunne vedta den løsningen som fungerer for sine innbyggere. Det er det som er lokalpolitikk!