Leserbrev

Mobbeombud - skolen som forebyggende instans

"Utfordringen er ikke manglende viten om hvilke tiltak som er virksomme, men mer mulighetene for å drive med kontinuerlig systematisk forebygging."

Lise Brandli, Berit Romundstad, Synnøve Solheim og Bjørnar Østigård (ikke til stede på bildet) mener at å ansette et mobbeombud ikke er vegen å gå.   Foto: Stine Vandevjen Olsen

Leserbrev

Det er et generelt stort engasjement blant politikerne i Rauma for at barn og unge skal sikres trygge og omsorgsfulle oppvekst- og læringsmiljøer. Det er bra! Det er et kontinuerlig arbeid å motvirke mobbing i samfunnet. Mobbing omfatter både utestenging og krenkelser.

Mobbing har stor innvirkning på barns og unges læring og utvikling. Det har negative konsekvenser for de som er direkte utsatt, de som utfører det, og hele skolens læringsklima og sosiale kultur.

Gjennom flere år er det nasjonalt og internasjonalt utviklet mye kunnskap om kompleksiteten rundt mobbing og det er utviklet gode tiltak for at skolen selv kan forebygge og bekjempe mobbing i læringsmiljøet. Alle skolene i Rauma og PP-tjenesten har gjennom lang tid deltatt på kompetanseheving gjennom ulike høgskole- og forskningsmiljø. PP-tjenesten (både den kommunale og fylkeskommunale) har fått sin opplæring gjennom «Innsatsteam mot mobbing» som er initiert fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Læringsmiljøsenteret i Stavanger. Gjennomgående tema har vært kompetanseheving i Opplæringslova kapittel 9A: Forebygge, avdekke og stoppe mobbing

Rauma PPT har med interesse lest vedtaket i Rauma formannskap 29.01.20 angående saken Oppfølging og status på trivsel og mobbing i Rauma og artikkel i Åndalsnes avis fra 30.01 på samme sak. PPT ser at politikerne har fokus på at andre tjenester skal inn i skolen og mindre fokus på de som er tettest på elevene hver dag; lærerne. Vi undrer oss også på hvorfor de lovpålagte tjenestene som allerede er i skolen ikke er nevnt- slik som PP-tjenesten og skolehelsetjenesten? Det er mye kompetanse rundt om på skolene og i hjelpeapparatet allerede og PPT ønsker å ha fokus på det forebyggende arbeidet som skjer i skolen.

I saksframstillingen gir skolesjefen en oversikt over skolens ansvar når det gjelder forebyggende arbeid. Fagmiljøene legger vekt på disse momentene:

Tydelig klasseledelse

Den beste modellen er at læreren praktiserer det vi kaller autorativ ledelse. Dette handler om trygge og tydelige voksne i en skole med et positivt elev- og verdisyn. Det betyr voksne som bryr seg og som er til stede der barn oppholder seg. Dette innebærer nok voksne tilstede for deltakende aktivitet både inne og ute. Skolene må følge opp og praktisere vedtatte regler.

Relasjonen elev-lærer

Forsking viser at relasjonen mellom elev-lærer er avgjørende for elevens trivsel og læring. Dette er et kontinuerlig arbeid som også innebærer et tett samarbeid med foreldre.

Utvikle sosial kompetanse

Skolen er en arena der barn skal lære å fungere sammen med andre og det handler om å skape gode relasjoner mellom elevene og fremme tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold.

Sosial kompetanse omhandler holdninger, ferdigheter og kunnskaper som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. God sosiale kompetanse er beskyttelses faktor som er viktig for å stå imot mobbing og å utøve mobbing.

Forbedringer av læringsmiljøet og reduksjon av mobbing er et omfattende arbeid i et langsiktig perspektiv. Et viktig budskap fra Rauma PPT er at utfordringen i arbeidet med å forebygge og bekjempe mobbing ikke er manglende viten om hvilke tiltak som er virksomme, men mer mulighetene for å drive med kontinuerlig systematisk forebygging.

Den forskningen vi har kjennskap til i dag understreker behovet for skoleomfattende tilnærming der det legges vekt på systematisk arbeid og vedvarende forebyggende innsats. Oppmerksomheten må rettes mot å gi skolen ressurser for å muliggjøre et målrettet utviklingsarbeid og for å sikre god kvalitet i gjennomføring og opprettholdelse av de tiltakene som allerede er planlagt. Ut ifra PP-tjenestens synspunkt mener vi det er bedre å styrke de tiltak som allerede er der, i stedet for å tilføre nye.

I saksframlegget til Formannskapet er det vedlegg fra Isfjorden skole. Her blir det vist i tabellform utviklingen av lærertettheten ved Isfjorden skole. Denne viser at lærertettheten er redusert i perioden 2014-2019. For å få god kvalitet på dette arbeidet er tidsressurs en viktig faktor. Den kompetansen lærerne har tilegnet seg må de ha tid og mulighet til å gjennomføre på en god måte.

Fra 01.08.20 skal det inn et tverrfaglig tema i skolen Folkehelse og livsmestring.

Intensjonen er at temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. I Rauma kommune er det satt ned ei arbeidsgruppe under skolesjefens ledelse bestående av representanter fra alle skolene, PPT og skolehelsetjenesten. Denne gruppa skal lage ei kommunal plan for det tverrfaglige temaet.

Skolesjefens saksframlegg til formannskapet viser at det blir gjort mye godt forebyggende i Rauma-skolene, men samtidig er det alvorlig at mobbetallet ikke går ned. Dette må en ta på alvor. Det viktigste vi gjør er å ha fokus på det forebyggende arbeidet, slik at ingen skal behøve å oppleve mobbing.

Vi ber om at politikerne ser den kompetansen som allerede er i kommunen og har fokus på ressursbehovet i forhold til lærertetthet. Dette for at skolen kan være en god forebyggende instans i tråd med tidligere nevnt forskning - før det opprettes nye tiltak som f.eks. mobbeombud.