Leserbrev

Høye fødselstall på 1930-tallet?

"1930-tallet passer slett ikke inn her, noe offisiell statistikk viser klart, og som nok også mange lesere vil ha fått med seg."

– Selv om hovedårsaken til vår store andel eldre i befolkningen er en annen enn den Steinsvoll angir, svekker det likevel ikke nødvendigheten av nye og omfattende tiltak for de eldre, slik Steinsvoll helt riktig påpeker, skriver Halvard Skiri.   Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

I et innlegg i Åndalsnes Avis 09.01.2020 skriver Mellvin Steinsvoll at et stort antall eldre i befolkningen er en stor ressurs, og at den mye omtalte «eldrebølgen» verken er en ulykke eller katastrofe. Denne vurderingen er jeg, pensjonist sjøl, ikke uenig i. Han viser til at vi gjennom de siste 60 år har forbedret vårt helsevesen, våre velferdsordninger og den offentlige og personlige økonomi.

Men, når Steinsvoll skriver at «grunnen til at vi i dag opplever et sterkt økende antall eldre i Norge, ligger blant annet i høye fødselstall på 1930, 1940 og 1950 tallet …», er det grunn til å stoppe litt opp: 1930-tallet passer slett ikke inn her, noe offisiell statistikk viser klart, og som nok også mange lesere vil ha fått med seg.

Tiårsperioden 1931–1940 er faktisk den eneste tiårsperioden i tidsrommet 1881–1980(!) med lavere årlig gjennomsnittlig antall levendefødte barn enn 50 000, knapt 44 300. Nærmest kommer perioden 1921–1930, med knapt 55 200. Alle andre tiårsperioder innenfor 1881–1980 hadde minst 60 000 levendefødte i årlig gjennomsnitt. I 1935 ble det født bare 41 321, det aller laveste antallet siden 1845.

Steinsvoll snakker om «Stort antall eldre, ikke «Stor andel eldre», som ville vært et mer presist og bedre demografisk mål. Det bringer meg inn på mulige årsaker til at en befolkning får en «aldrende» befolkning, altså en forholdsvis stor prosentandel eldre. Hovedårsaken til en slik aldring er IKKE at de bosatte der lever spesielt lenge – slik mange tror – men at det lenge er blitt født relativt få barn (vært lav fruktbarhet) der. I Europa er Italia er kjent for å ha en av verdens mest aldrende (gamle) befolkninger, og der forklaringen er langvarig lav fruktbarhet fram mot vår tid .

Selv om hovedårsaken til vår store andel eldre i befolkningen er en annen enn den Steinsvoll angir, svekker det likevel ikke nødvendigheten av nye og omfattende tiltak for de eldre, slik Steinsvoll helt riktig påpeker.