Leserbrev

Cruisetrafikk, kloakk, gråvann og avfall i Molde og Romsdal havn

Havnedirektør: Olav Akselvoll. 

Leserbrev

På lederplass i Romsdals Budstikke den 2. november 2019 er det bilde av et stort nytt cruiseskip. Overskriften er «Slutt på kloakkutslipp rett i matfatet», og med undertittelen «Det er meningsløst at skip kan dumpe kloakk så å si rett i matfatet». I teksten står følgende «Med et slikt omfang er det lett å tenke seg omfanget av utslipp av gråvann og kloakk i fjordene, kloss oppi strender og bebyggelse og friområder. Cruisetrafikken er eksempel på utslippsproblematikken, men den gjelder like mye lokale fartøy som ferjer, hurtigbåter og frakteskip». For de som leser lederen blir «det lett å tenke seg» at cruiserederiene, og de som jobber om bord på skipene, er uansvarlige eller likegyldige.

Opptatt av miljø

Jeg er utdannet maskinsjef og ingeniør, og har seilt som maskinist på de store skip i utenriksfart, inkl. cruiseskip. Før jeg begynte i havna jobbet jeg i 18 år som teknisk maritim inspektør i Sjøfartsdirektoratet. Jeg har hatt byggetilsyn med cruiseskip, de to største hurtigruteskipene, og mange andre nybygg, samt tilsyn og årlige inspeksjoner på seilende skip. Jeg nevner dette fordi jeg ikke kjenner meg igjen i det som fremkommer på lederplass i avisen. Min erfaring er at skipsfarten og cruisenæringen er opptatt av forurensning og miljø. Cruiseskipene er vant å forholde seg til regler som er langt strengere enn reglene som gjelder på norskekysten. Skipene har dedikert mannskap (environmental officers) som tar seg av systemene som behandler avfall, kloakk, etc., og disse systemene er godkjent og sertifisert av flaggstat/klassifikasjonsselskap, som også foretar årlige inspeksjoner. I tillegg er skipene gjenstand for jevnlige havnestatskontroller.

Må baseres på kunnskap

Vi skal ikke være blåøyde og tro at cruisenæringen er plettfri, men vår holdning til næringen må basere seg på kunnskap. Jeg tror det vil være uproblematisk for cruisenæringen om reglene om kloakkutslipp som ble innført i verdensarvfjordene 1. mars 2019, blir innført langs hele norskekysten. Disse skipene opererer allerede med nødvendig renseteknologi. Det vil nok bli en større utfordring for deler av den øvrige skipsflåten - passasjerskip, lasteskip og fiskefartøyer som seiler fast på norskekysten. Nye skjerpede utslippsregler for kloakk er ute på høring, og disse vil sannsynligvis bli innført i løpet av 2020.

På lederplass står det «Samtidig som Norge skjerper regelverket for utslipp, har man havnet bakpå i arbeidet for å lage mottaksapparat for avfall på land. Skip som trafikkerer fjordene i Møre og Romsdal, må ha mulighet til å levere avfall og kloakk til mottaksstasjoner på land.» Molde og Romsdal Havn IKS har ansvar i sjøområdet i hele Romsdalsregionen og har for flere år siden etablert mottaksordning for avfall fra skip i henhold til Forskrift om begrensning av forurensning (FOR 2004-06-01 nr 931) – Kapittel 20. Dagens mottaksordning anses tilstrekkelig til å dekke nåværende behov for levering i havnen, men ordningen kan utvides. Mottaksordningen har stadig blitt forbedret. Vi mottar store mengder søppel fra alle fartøytyper, og naturlig nok mye fra cruiseskipene. Avfallsgebyr betales av alle skip som anløper offentlig kai, uavhengig av om det leveres avfall fra skipet. Dette skal stimulere alle skip til å levere søppel i havnen. Havneselskapet skal ikke tjene penger på gebyrordningen. Inntekter og utgifter balanseres. Havneselskapets avfallsplan er godkjent av Fylkesmannen.

Gjeldende regler

a. Mottaksordning for avfall fra skip i henhold til Forskrift om begrensning av forurensning (FOR 2004-06-01 nr 931) – Kapittel 20.

b. For skip med godkjent kloakkrenseanlegg i henhold til MARPOL vedlegg IV har kloakken blitt renset kjemisk eller biologisk og regnes som nøytral (renset, og ikke lenger å betrakte som kloakk), og det er ingen begrensninger på hvor denne kan slippes ut. Det samme gjelder for gråvann behandlet i godkjent kloakkrenseanlegg.

c. For utslipp av kloakk på strekningen sør for Lindesnes til delelinjen Norge–Danmark og i farvannet derfra til svenskegrensen gjelder MARPOL vedlegg IV. Etter disse reglene kan urenset kloakk bare slippes ut i fart mer enn 12 nautiske mil fra land, og kvernet og desinfisert kloakk kan slippes ut mer enn 3 nautiske mil fra land.

d. For resten av norskekysten er det forbudt å slippe ut kloakk i norsk sjøområde nærmere enn 300 meter fra fastland og øyer for alle skip, både i innenriks- og utenriksfart, jf. miljøsikkerhetsforskriften.

Regler fra 1. mars 2019

a. For skip med bruttotonnasje 400 eller mer eller som er sertifisert for mer enn 15 personer, er det ikke tillatt å slippe ut kloakk i verdensarvfjordene. Dette tilsvarer kloakkreglene i MARPOL. Forbudet gjelder skip i innenriksfart og utenriksfart.

b. For skip med bruttotonnasje 2500 eller mer og som er sertifisert for mer enn 100 personer, er det ikke tillatt å slippe ut gråvann i verdensarvfjordene.

Utdrag fra Sjøfartsdirektoratets rundskriv:

Cruiseskip har i vesentlig grad allerede kloakkrenseanlegg eller tanker for midlertidig oppbevaring av gråvann, men vi vet lite om hvordan de mindre skipene er utstyrt.

Sjøfartsdirektoratet peker på at cruiseskip som bygges nå og som er bygget de senere år, renser både kloakk og gråvann.

Håper dette bidrar til å belyse disse problemstillingene.