Bak tallene

Solrun Rødvik Sørli, leder i Rauma KrF  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Barnetallet i Rauma går ned. Tallet på eldre øker. Tallet på den hjelpetrengende delen av de eldre øker. Rådmannen anbefaler overføring av midler fra barnehage og skole til helse og omsorg som det viktigste strakstiltaket for å løse utfordringer i kommuneøkonomien.

Det ligger vanskelige prioriteringer foran oss, og barnehage/skole er den store utgiftssekken innenfor tilbud til barn og unge. Bildet blir samtidig for snevert når vi bare forholder oss til antall barn.

Ungdata viser en høy forekomst av psykiske vansker/sykdom, som angst, depresjon, stress og slitenhet hos barn og ungdom. Folkehelserapporten for 2018 viser at psykiske lidelser, inkludert rusbrukslidelser, er den klart største årsaken til tap av helse blant barn, unge og voksne i arbeidsfør alder. I motsetning til mange fysiske sykdommer, debuterer psykiske lidelser vanligvis før fylte 30 år.

Psykiske lidelser var hoveddiagnosen hos en av tre som fikk innvilget uføretrygd i 2014. Personer som uføretrygdes for psykiske lidelser er i gjennomsnitt yngre enn personer som uføretrygdes med andre diagnoser. Angst og depresjon øker også risikoen for uføretrygding av andre årsaker.

Voksne er også foreldre. Når foreldre sliter over tid, vet vi at barn er utsatt for psykisk slitasje og risiko for sykdom.

Om det er en reel økning av psykisk sykdom i den yngre befolkning, eller om det det handler om at flere søker veiledning og hjelp, er en diskusjon for seg. Som kommune må vi uansett forholde oss til det siste. Det må også tas med i regnestykket at flere barn/ungdommer bor i to hjem. De fleste har en god oppvekst med det, men for mange representerer det ekstra utfordringer.

Det vi vet er at konsekvenser ved funksjonstap er mer dramatiske for den enkelte i dag. Å falle ut av skole/utdanning eller den forventa måten å gå inn i et selvstendig voksenliv på, fører til at en MÅ ha hjelp fra det offentlige.

Skal vi sikre at den voksne befolkning er arbeidsføre i framtiden, som vi så sårt trenger, må vi investere nok i barn og unge. Kvalitet i barnehage og skole er grunnpilaren i forebyggende tiltak sammen med helsestasjons-/skolehelsetjeneste og veiledning/behandling av barn og familier der vansker har ført til større funksjonstap.

Dreiningen som skjer i spesialisthelsetjenesten fører også til at ansvaret i stadig større grad føres over til kommunen. Kommunen skal forebygge, avdekke, men også behandle/drive endringsarbeid.

Økt antall konfliktproblematikk og barnevernssaker kommer heller ikke fram i det bildet som gis om befolkningsutvikling og prioriteringer.

Det er stort fokus på å flytte offentlig innsats nedover i omsorgs-/hjelpetrappa i det kommunale apparatet. Ved ytterligere kutt i barnehage, skole og hjelpetilbud til barn og familier, ruster vi nok dessverre dårlig for framtida.