Leserbrev

De bør takkes for sin innsats heller enn å bli kritisert

Vidar Skiri.  Foto: Kjetil Svanemyr

Leserbrev

Svar til Anders Øverbø.

Anders Øverbø liker tydeligvis ikke at andre enn lokale verken eier eller driver virksomhet hos oss. I særdeles ikke hvis formålet er å tjene penger. Tyske Aquilla Kapital eier Småkraft 100% (som i sin tid var eiet av Statkraft) og bygger nå ut Skorga for kraftproduksjon. Ifølge eget utsagn, håper selskapet å produsere 20 – 23 GWh årlig (som igjen er ca 1/5 av Nye Verma kraftverk). Dette gjøres ikke for å være snill med Rauma, men for å sikre framtidige pensjoner som selskapet forvalter. Vengåkraft AS eies nå av Clemens kraft som igjen eies med 50,1% av Opplysningsvesenets fond og 49,9% av Sveitsiske Coop. Formålet er igjen det samme. Norges store stolthet, Pensjonsfond Utland, som nettopp passerte 10 000 milliarder kroner i antatt verdi, eier fast eiendom i London, Paris og New York, pluss en enorm og verdensomfattende aksje- og verdipapirportefølje. Hensikten er naturligvis den samme, nemlig å sikre norske verdier for framtida.


Jeg antar at også Anders Øverbø sin slektsgård en gang ble ervervet ved at noen både kunne og ville betale mer enn andre interessenter - med andre ord et vanlig kjøp. Slike handler har alltid foregått og foregår daglig i Kongeriket.

Jeg antar videre at Øverbø med lakselorden mener William Bromley-Davenport f. 1821 som kom til Fiva første gang i 1849. Den «lutfattige bonden» i 1862 var grosserer Jens Christian Løckra f 1807 som på vegne av sin umyndige datter Marianne f 1841 solgte 13/1 til nevnte Bromley-Davenport for 5 000 Speciedaler (ca 20 000 kroner den gang). Marianne hadde i 1843 fått 13/1 i gave (kjøpesum 5 daler) fra sin morfar Ole Andersen Sætnæs f 1801. Hun fikk videre 12/1 i gave fra sin far i 1853. Lutfattige og stakkarslige?

Et av våre største selskap, Statkraft, het NVE Statskraftverkene da Grytten kraftverk ble bygget på 1970-tallet. Her har Staten tjent hundrevis av millioner kroner og vil tjene enda mye mer i lang framtid. Kraftanlegget gav oss Gyrodactylus salaris som har kostet elveeierne og lokalsamfunnet enorme summer og som det tok 39 år å overvinne.

W. Bromley-Davenport f 1821 sitt barnebarn Walter Henry f 1903, oldebarnet William Arthur f 1935 og tippoldebarnet Nicholas Walter f 1964, har samlet hatt de største økonomiske tapene. Likevel har de bidratt med mye mer enn sin del av arbeidet for å fjerne parasitten. De tilreisende fiskerne forsvant alle, mens eierne på Fiva stod løpet ut. De har ikke ligget samfunnet vårt til last, men tilført området store verdier. De bør takkes for sin innsats heller enn å bli kritisert for fremdeles å være eiere av eiendommer de en gang kjøpte dyrt av villige selgere!

Vidar Skiri