Leserbrev

Kommunestyret blir ført bak lyset

"Man har fordreid og selektert ut den informasjonen som passer inn i Romsdalsgondolens bilde og utelatt resten."

Stein P. Aasheim.  Foto: Evy Kavli

Romsdalsegg-effekten på verdiskapingen i Rauma er ikke noe som kommunestyret har fått vite om, mener Stein P. Aasheim, og viser til denne grafen. 

Leserbrev

Til uka skal kommunestyret ta stilling til reguleringsplanen for Romsdalsgondolen. Inkludert i sakspapirene til kommunestyret er også Romsdalsgondolens egen forretningsplan og forprosjekt. Det er disse rapportene som danner grunnlaget for kommunestyrets vurdering av ringvirkningene og nytteverdien for raumasamfunnet.

Dette svarer Vassli og Hovdenak om innlegget fra Aasheim

Stein P. Aasheim mener kommunestyret forledes til å fatte vedtak på feilaktig grunnlag om gondolen.


Romsdalsgondolens beskrivelser av verdiskapingen for raumasamfunnet bygger på Menon Economics ”Forretningsplan Gondol-Åndalsnes” fra juli, 2017.

Dette er så langt den eneste rapporten som har forsøkt å analysere spesifikt hvilken nytte Rauma kan ha av gondolen. Ved nærmere ettersyn viser det seg at det materialet som kommunestyret har fått er vesentlig endret og manipulert i forhold til utgangspunktet.

Konklusjoner er forandret, tolkninger er fordreid og viktige forutsetninger er utelatt. Flere steder er Romsdalsgondolens påstander nær det stikk motsatte av hva de hevder å sitere, og totalbildet er utspekulert villedende. Konsekvensen er at kommunestyret forledes til å fatte vedtak på feilaktig grunnlag.

2017-rapporten inneholder så mange forbehold at det er betimelig å stille spørsmål ved hva rapporten egentlig kan brukes til. Det er åpenbart dette Romsdalsgondolen også har sett. I 2019-versjonen, som kommunestyret har fått på bordet, er all tvil fjernet. Man har fordreid og selektert ut den informasjonen som passer inn i Romsdalsgondolens bilde og utelatt resten. Her er noen eksempler:

*

2019: ”Gondolen vil bli en attraksjon i seg sjøl (reason to go)…”

2017: ”..vi anser det som lite sannsynlig at oppføring av gondol vil generere mer trafikk til regionen.”

*

2019: “Gondolen vil gi stoppeffekt (reason to stay) …”

2017: ”Det er knyttet usikkerhet til om det vil bli ekstra overnattinger…”

*

2019: ”Rapport fra Menon viser bedriftsøkonomisk lønnsomhet og stor samfunnsmessig nytte.”

2017: Rapport fra Menon: ”Det er knyttet betydelig usikkerhet til samlede nytteeffekter”

*

2019: ”Romsdalsgondolen… tiltrekker seg med dette et stort spekter av individuelt reisende”

2017: ”…det er betydelig usikkerhet til hvorvidt utbygging av gondol vil påvirke totaltrafikken…”

*

Det virkelighetsbildet som kommunestyret skal ta stilling til er rett og slett en manipulert og forfalsket versjon av Menon-rapporten fra 2017. (Forbeholdene og presisering av usikkerheten er langt flere enn de som her er nevnt.) I lys av denne åpenbare tukling med sannheten, kan det være interessant å se på flere av påstandene som Romsdalsgondolen har bragt til torgs, og som har slått rot i deler av kommunestyret.

”Rauma har mindre effekt av reiselivet enn utviklingsland.” (Oddbjørn Vassli 26.6.19.)

Mantraet om et katastrofalt dårlig reiseliv i Rauma har vært et grunnleggende argument for en gondol som trekkplaster og reiselivsmotor – ”reason to go and stay”. (Det er litt uklart hvorvidt denne påstått begredelige situasjonen har oppstått under Vassli/Hustads regjeringstid, eller om Rauma alltid har vært en slags ulands-enklave i turist-Norge.) Påstanden over er for øvrig, etter fem måneder, ennå ikke forsøkt dokumentert.

“Verdiskapingen i reiselivet tilsvarte 2% av den totale verdiskapinga i Rauma-næringslivet. “ (Forprosjekt 12.06.19.) Dette skal bevise at “Rauma ikke har vært noen stor reiselivskommune, slik mange har hevdet.” (Lars HustadÅA,29.06.19.) Det er mulig 2% var riktig i 2015, som er årstallet det refereres til. De siste par årene har den ligget på 4-5%. Prosenttallet sier uansett ingen ting om hvorvidt vi er en stor eller liten reiselivskommune. 4% er omtrent på landsgjennomsnittet og ga oss en fjerdeplass i Romsdal og Nord-Møre i 2017. Dette er et forholdstall. Om noe, så forteller det at vi har et sterkt næringsliv utenom reiselivssektoren. Det er ikke noe mål at denne prosentandelen skal være så høy som mulig. I Flåm utgjør reiselivet 30% av kommunens verdiskaping. Er det bedre enn 4%?

Det er ingen tall i noen av disse rapportene som viser at det står dårlig til med reiselivet i kommunen. Tvert imot. Reiselivet i Rauma har siden 2008 hatt dobbelt så stor vekst som resten av Vestlandet. 70 prosent av omsetningsveksten i denne perioden fant sted i løpet av de siste tre årene – etter at effekten av Romsdalseggen slo til for alvor. Det er riktig at verdiskapingen i reiselivet pr innbygger er ”noe lavere i Rauma enn for landsgjennomsnittet” (Menon 4.10.19). Men uland?!

Trenden de siste årene viser dessuten en vekst (66% på ti år) som er himmelhøyt over både Vestlandet og landsgjennomsnittet. Her ligger vi rundt 25. plass av alle landets kommuner. Kurvene går rett til værs. Det er Romsdalseggen som er reiselivsmotoren i Rauma – vel og merke hvis vi forvalter den på en klok måte.

Romsdalsegg-effekten på Raumas reiseliv framkommer i Menons ”Nøkkeltall for reiselivsnæringen i Rauma”, 23.09.19. Men heller ikke denne rapporten er vedlagt sakspapirene til kommunestyret.

Nøkkelen til gondolen er å melke Romsdalseggen

Besøksstrategien til Romsdalseggen, tilsluttet av kommunestyret i februar 2019, konkluderer med en omsetning på 72 mill (nesten det tredobbelte av gondolen) og 50.000 personer over eggen om fire år (150.000 totalt). Det er opplagt at en betydelig del av eggen-vandrerne vil velge gondolen ned det siste stykket. (Hvis vi anslår konservativt at 50% vil benytte seg av denne muligheten, snakker vi altså om 25.000 passasjerer, en fjerdedel av den beregnede gondoltrafikken.)

Flere av rapportene knyttet til Romsdalsgondolen tilkjennegir at man er bevisst gondolens gunstige plassering for å melke og profitere på trafikken over Romsdalseggen. Gondolens endestasjon beskrives som ”et knutepunkt mellom Romsdalseggen, Romsdalstrappa, Rampestreken og Via Ferrataen”. ”Vi bestemte oss tidlig for at de vi virkelig ville treffe med dette er fjellvandrerne.” (prosjektleder Oddvin Myklebust, ÅAvis 27.06.19.) ”Romsdalseggen er nøkkelen…” (Forprosjekt 12.06.19.)

I kalkylene forekommer imidlertid ikke denne ”eggen-trafikken” noe sted. Fjellvandrerne inngår i fellespotten ”dagsturister vei”, ”overnatting nordmenn” o.lign.

Først brukes altså eggen-turistene der de hører hjemme, i prognosene om besøkstall og verdiskaping i ”Besøksstrategien for Romsdalseggen”. Deretter tar Romsdalsgondolen kred for de samme personene, og bruker dem en gang til i sine egne tall for ”ringvirkninger” av Romsdalsgondolen.

Romsdalsgondolens investorer kommer selvfølgelig til å tjene penger på romsdalsegg-vandrerne. Men for Rauma-samfunnet tilfører det ikke noe ekstra at eksempelvis mat og bespisning flyttes fra hoteller i sentrum til toppen av gondolen. Også dette framkommer i 2017-rapporten til Menon (men har forsvunnet i den versjonen som kommunestyret har fått): ”Overnattingsgjestene og cruisegjestene i regionen regner vi med vil ha utgifter til servering i regionen uansett, slik at vi ikke regner noe av deres konsum som virkning av gondolen.”

Det er heller ikke tatt høyde for at gondolen reduserer tiden som kreves for å oppleve Romsdalseggen og muliggjør kortere opphold i Rauma.

Påstandene til Vassli/Hustad/RomsdalsgondolenAS gjentas som sannheter av sentrale kommunestyrerepresentanter. Når varaordfører Magnhild Vik, etter møtet i planutvalget forleden, er overbevist om at ”gondolen kan gi en stoppeffekt for Åndalsnes”, så er dette som klippet ut fra Romsdalsgondolens egne propaganda-rapporter – men ønsketenkningen avviker betydelig fra Menon Economics beskrivelse: ”Selv om utsikten er spektakulær er ikke toppstasjonen på toppen av et kjent fjell, men på «en knaus på en egg». Det er også gondoler flere andre steder i Norge og i utlandet, slik at gondolen ikke er et unikt nok produkt i seg selv.” (Sitatet er ikke inkludert i det materialet som kommunestyret har fått.)

Kommunevalget viste at velgerne ikke ønsket noen ”garantist for å bygge Romsdalsgondolen”. I anstendigheten og redelighetens navn, og på bakgrunn av de irreversible konsekvensene en gondol innebærer, burde man nå ta seg tid til en uavhengig konsekvensanalyse. I øyeblikket ligger det ikke andre vurderinger og analyser til grunn enn de som er utarbeidet av den ene parten i denne konflikten. Og de bør behandles som nettopp det: Et partsinnlegg.