Leserbrev:

Rådmannen er folkets og demokratiets tjener

Solveig Ulseth Vold. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.   Foto: Evy Kavli

Leserbrev

«Stor politisk utfordring» – reaksjon på oppslag i Åndalsnes Avis 17.okt.2019.

Rådmannen skal ikke i sitt arbeid drive politisk virksomhet. Når rådmannen prøver å forandre et lovlig politisk vedtak om Måndalen skole bare etter et halvt, er det ikke tillitsvekkende.

Å sette skole og barnehage opp mot pleie og omsorg er usmakelig.

Her utelater jeg med vilje skoledebatten. Den vil jeg komme tilbake til senere. Dessuten mener jeg helse og omsorg, barnehage og skole er et offentlig ansvar og bør ikke sees på som «lønnsomme bedrifter».

Årsaken til «Rådmannens hodepine» tror jeg har sitt opphav i styringsmodellen NOS, ny offentlig styring, som ble innført i 2001 i Norge. Den har New Public Management som modell. Den har påvirket hele den vestlige verdens ideologi om offentlig styring. Denne styringsmodellen skulle effektivisere offentlig virksomhet. En skulle få mer ut av pengene, var intensjonen. Den bryter med alle prinsipper og verdier som offentlig sektor i Norge og Norden har vært tuftet på, hvor fagfolk, ikke økonomer, hadde stor innflytelse på velferdspolitiske spørsmål. Modellen ble utviklet av økonomer fra ulike OECD-land, og var tiltenkt effektivisering av næringslivet. Disse teoriene egner seg ikke for virksomheter som må prioritere levende mennesker, slik som helse og omsorg, barnehage og skole.

Vi har fått en sentral målstyring, i stedet for tillitsbasert virksomhet. Kontroll og byråkratisk styring tar mye tid og ressurser, det går igjen ut over tjenestene/brukerne. Dette er en kort og litt forenklet framstilling. Denne styringsformen har lagt mer og mer ansvar over på kommunene. I Helse og omsorg har Helseforetakene tatt styringen med offentlige helsekroner, og resultatet av Samhandlings-reformen fra 2012 har fått store konsekvenser for kommunene. Sykehusene skriver ut ferdigbehandlede pasienter raskt, for å få dem «ut av sitt budsjett». Kommunene har ansvaret for å ta imot dem, ellers straffes de med dagbøter. Etter min mening har ikke kommunene fått de nødvendige midler til å løse problemene. «PENGENE FØLGER IKKE PASIENTENE»

Kommunene får stadig sykere pasienter å ta seg av. Det fører også til stadig større belastning på fastlegene og de som arbeider i helsesektoren. Blant annet skal f.eks. hjemmesyke- pleien både hjelpe eldre hjemmeboende og (ofte for tidlig) utskrevne pasienter fra sykehusene. Mange reinnleggelser er resultatet. Dette systemet går ut over både pasientene og de som arbeider nær pasientene. Helse- og omsorgssektoren får skylden for kommunenes dårlige økonomi. Den kritikken må de som «springer» i helsesektoren også tåle i tillegg.

Så til utfordringen alle politiske partier har, etter min mening, er å sette søkelyset på det offentlige styringssystemet med Foretaks-modellen bl.a. Kan nevne at Skottland forlengst har skrotet foretaksmodellen i helsevesenet, og rammetilskuddene går til flere mindre helsedistrikt (14). Fagfolk, som jobber innen helsevesenet blir mer lyttet til. En tillits-basert styringsform er kommet tilbake, det kommer helsearbeiderne og pasientene til gode.

Vi hadde før 19 fylker, som hadde ansvaret for sykehusene, de er nå erstattet med 4 helseforetak. Styrene i disse helseforetakene har stor makt, og forvalter mye av helsekronene i Norge, noe vi ser negative virkninger av i Møre og Romsdal for tiden. Politikerne har gitt fra seg makten og styringen. Politikerne må ta fatt i dette og ta makten tilbake, men det tar tid. Det krever både faglig kunnskap og vilje.

Personlige meninger når det gjelder eldreomsorg:

Jeg er lut lei av at politikere skal skylde på de eldre for den økonomiske situasjonen i kommunene. Vi som har jobbet et helt liv og betalt vår skatt, og greier oss stort sett uten hjelp. Skal vi ha dårlig samvittighet for at vi blir til byrde for samfunnet når vi kommer på slutten av livsfasen. Etter hvert har vi eldre så stor pensjon, og bidrar med 85 prosent av den når vi kommer på en eventuell institusjon, at det skal ikke mer enn 2-3 pasienter til, for å betale en sykepleier.

Hvor i regnskapet blir det av disse kronene? Dem hører vi lite om.