Leserbrev

MDG er partiet for både næringsliv og idealister

Norges klimagassutslipp økte i fjor med 0,4 %. Det er dårlig butikk for AS Norge.

Carl Johansen.  Foto: Privat

Leserbrev

Jeg blir ofte spurt hva Norge skal leve av hvis vi skal slutte å utvinne olje.

Men fakta er at Norge i dag lever av 90 % andre ting enn olja. Finland, Sverige og Danmark er sammen med Norge på verdenstoppen i levestandard og tilfredshet — uten olje. Kurvene for materiell levestandard og folks opplevelse av lykke, skilte for Norges del lag en gang på åttitallet. Det er altså flere tiår siden vi ble lykkeligere av mer penger.

Olja står likevel i en særstilling med tanke på inntekter og lønnsnivå. Å investere i olje, og få store offentlige subsidier på kjøpet, er i dag så lukrativt at å investere i nye, grønne næringer og bedrifter i for stor grad blir sett på som for lite profitabelt og risikabelt.

I tillegg kommer at den særnorske boligspekulasjonen, hvor vanlige folk eier to og tre boliger, favoriserer sovende fremfor arbeidende kapital. Denne boligboblen skyldes i stor grad oljebransjen, som driver opp det generelle lønnsnivået, og sammen utgjør de to hovedbremsen for en overgang til det grønne skiftet.

Vi befinner oss nå på et sted i historien hvor vi ikke har noen klare historiske paralleller. Til det er både det moralske og det eksistensielle aspektet ved klimaendringene for omfattende. Det er likevel lærdommer å hente i historien. Tulipankrakket i Nederland på 1630-tallet kom som en følge av en kraftig overpriset vare ingen lenger ville ha. Og Kodak var en gang verdensledende innen fototeknologi, men forstod ikke i tide å omstille seg til den nye digitale virkeligheten. Vi vet hvordan det gikk.

Norge er i dag i en lignende situasjon. Dersom vi ikke begynner å tjene mer penger på andre ting enn en ressurs som vil bli svært ulønnsom veldig raskt dersom vi skal berge klimaet, risikerer vi å ende opp som veldig mye fattigere.

De marine og maritime næringene, landbruk, biogass, havvind og bygging av el- og hydrogenskip har stort potensial i Møre og Romsdal. Men da må det gis en mye klarere retning. Per i dag har regjeringen og Stortingsflertallet en berøringsangst for å styre næringspolitikken, og vil heller «legge til rette». At klimagassutslippene økte i Norge i 2018, viser nøyaktig hvor feilslått denne politikken er.

Klima og økonomi henger tett sammen — ja, de er to sider av samme sak. Derfor ønsker MDG å radikalt endre skatte-, støtte- og insentivsystemet, og gjøre det langt mer attraktivt og lønnsomt å investere i nye, grønne bedrifter. Vi er det eneste partiet som hvert år leverer et alternativt statsbudsjett i balanse, som kutter de nødvendige klimagassutslippene. At Aftenposten i 2017 kåret MDG til Norges beste gründerparti, viser at vi mener alvor.

Stortingsflertallet hevder derimot at hvis vi bare bygger flere bilveier, vil det regne jobber over landet vårt. Regjeringen investerer 50 millioner årlig i kommersiell utprøving av nye produkter, såkalte katapultfond — for hele Norge. Til sammenligning skal det brukes 40 milliarder på Møreaksen — alene. Ved å i stedet investere bare en del av disse pengene i pilotprosjekter innen havvind, hydrogen og algeoppdrett, vil vi i fremtiden tjene penger fremfor å bruke dem opp på vedlikehold av vei og tunnel.

Når olja blir utkonkurrert av fornybare energikilder, vil dette være forskjellen på fortsatt velstand og ny-fattigdom i Norge. Bare ved å ta klimakrisa på alvor, sikrer vi velferden og skaper framtidas arbeidsplasser. Dét er god nærings- og klimapolitikk. 

Miljøpartiet De Grønne skal være partiet for både næringsliv og idealister — for de som vil redde verden, og de som skal tjene penger på at vi gjør det.