Leserbrev

Ingen skal stå utenfor

Alle skal få være med i leiken. Dette er alle enige om, men hvem har ansvaret for at det skjer. Dette er en oppgave som vi alle må være med på. Idretten er klar. Vi utfordrer herved alle lokalpolitikere til å ta sin del av jobben.

Ett barn som står utenfor, er ett barn for mye, mener forfatterne av dette innlegget.   Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Leserbrev

Fritidserklæringen ble i felleskap signert av statsminister, flere statsråder, Norges Idrettsforbund, KS, Frivillighet Norge, Redd Barna, Røde Kors, Kirken`s bymisjon med flere i juni 2016. Den sier at alle barn og unge skal få mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet uavhengig av familien sin sosiale eller økonomiske situasjon.

Vi har et konkret forslag til lokalpolitikerne hvordan de kan være med på å løse sin del av oppgaven.

- Alle kommuner bør opprette et kontaktpunkt med en navngitt person/rolle som har ansvar for samhandling med frivillige organisasjoner, trenere og ledere. Dette vil gjøre det enklere for de frivillige og for de som har utfordringer med å delta i fritidsaktiviteter.

- Opprett en kontantkasse med en pott med penger i alle kommuner, der det kan søkes om midler på en enkel og ubyråkratisk måte.

Organiserte fritidsaktiviteter er en sentral del av hverdagen til barn og unge og disse aktivitetene har flere sentrale funksjoner i barn og unges liv. De er sosiale møteplasser der vennskap knyttes, nettverk bygges og sosiale ferdigheter utvikles. Deltakerne deltar på aktiviteter de liker og utvikler ferdigheter som gir mestring og glede. De som står utenfor blir ekstra sårbare.

En av årsakene til utenforskap og manglende deltakelse, er fattigdom. BUFDIR (Barne, -ungdoms- og familiedirektoratet) forklarer barnefattigdom slik: I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. I dag innebærer fattigdom også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.»

Norges Idrettsforbund og Møre og Romsdal idrettskrets har et mål om at alle barn, uavhengig av familieøkonomi og sosial status, skal få være med. Vår visjon «Idrettsglede for alle» forplikter. Vi lykkes dessverre ikke 100%, for når krav om trenings- og medlemsavgiften kommer og egenandelen til turneringer og konkurranser skal betales, er det dessverre noen som faller ifra. Når hele laget drar på Norway cup og får felles erfaringer, økt mestringsfølelse, styrket samhold og identitet, blir noen barn frarøvet denne muligheten fordi foreldrene ikke har råd. Følelsen av å ikke høre til blir ytterligere forsterket. For mange barn vil en turnering/cup, konkurranse eller de ukentlige treningene være en pause fra de ulike bekymringene de bærer på i hverdagen. Vi kan ha en viss oversikt over hvilke barn dette gjelder, men mørketallene er dessverre store. Økonomi og sosial status som barriere for deltakelse, er vanskelige tema å snakke om.

Idretten strekker seg langt for å få ned kostnadene, jobber for at turene, turneringene og konkurransene ikke skal koste for mye, har en policy om maks antall turneringer og at kortreiste arrangement prioriteres. Trenere, ledere og tillitsvalgte bruker tid på å ta kontakt med eksempelvis Flyktningetjenesten, NAV og andre offentlige instanser for å finne ut om deres spiller/ deltaker kan få dekket kostnader til deltakelse. Ved avslag betales det ofte av egen lomme, fra slunkne lagkasser eller gjennomføres som spleiselag blant de andre foreldrene i gruppa. Idretten er tuftet på frivillighet og dugnad, som har en verdi på flerfoldige millioner kroner årlig i Møre og Romsdal. Dette er gratis arbeid, der trenere, ledere, tillitsvalgte og andre tilrettelegger aktivitet for barn og unge hver uke. Det hentes og bringes der det er behov for skyss til og fra trening og konkurranser, det bidras med ekstra utstyr der det trengs og ikke minst bidras det med omsorg- det lille ekstra for at alle skal få delta og bli sett.

Vi ønsker ikke at noen skal måtte stå utenfor på grunn av foreldres økonomi eller sosiale status, derfor må jobben gjøres- en samhandling mellom det offentlige og det frivillige, til det beste for barn og unge.

Sammen kan vi få til et felles løft for at alle barn og unge i Møre og Romsdal skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og at ingen skal måtte stå utenfor på grunn av foreldre sin sosiale eller økonomiske situasjon.

Sammen kan vi få til et felles løft for å realisere målet i Fritidserklæringen som ble signert i 2016. Det finnes dessverre bare en taper hvis vi ikke lykkes og det er det barnet som ikke får delta.

- Alle kommuner bør opprette et kontaktpunkt med en navngitt person/rolle som har ansvar for samhandling med frivillige organisasjoner, trenere og ledere. Dette vil gjøre det enklere for de frivillige og for de som har utfordringer med å delta i fritidsaktiviteter. 

- Opprett en kontantkasse med en pott med penger i alle kommuner, der det kan søkes om midler på en enkel og ubyråkratisk måte.

Ett barn som står utenfor, er ett barn for mye!