Leserbrev:

Er gondolsaken et godt eksempel, Per Vidar?

Oddbjørn Vassli.  Foto: Ellinor Rørvik Lothe

Leserbrev

Per Vidar Kjølmoen åpner valgkampen med å peke ut gondolsaken som et eksempel på prosess eller prosjekt som drives fram i lukka rom av enkeltpersoner uten tilstrekkelig involvering, og som av den grunn fører til konflikt og motstand. Jeg skal nedenfor kort oppsummere gondolsaken, og så får folk selv vurdere graden av åpenhet og involvering i prosessen:

Kommunal forankring

Først til forankringa av prosjektet i kommunen:

  • Etter en 4-årig planprosess med masse høringer og møter, ble blant annet trase for gondol til Aksla innarbeidet i kommunedelplan for Åndalsnes og vedtatt enstemmig av kommunestyret i januar 2013. Her ble også stien opp til Aksla tegnet inn som grunnlag for den tilrettelegging og trappebygging som senere har blitt utført. Altså: Både gondoltrase og stien vedtatt i samme plan, samtidig og enstemmig.
  • Senere samme år ble Strategi for utvikling av reiseliv og handel i Rauma vedtatt som ledd i arbeidet med samfunnsplanen. Målet var å doble sysselsetting og verdiskaping i reiselivet fram til 2025. Et viktig tiltak her var gondolen som skulle åpnes i 2021 og få 200.000 reisende
  • Det siste året har kommunestyret vedtatt både ny samfunnsplan hvor reiselivet utpekes som et viktig satsingsområde og behandlet besøksstrategi for Romsdalseggen hvor det redegjøres for gondolplanene
  • Kommunedelplanen forutsatte at det skulle utarbeides en reguleringsplan for gondolen, før bygging kunne godkjennes. Arbeidet med den private reguleringsplanen startet opp med alle de obligatoriske aktivitetene som oppstartsmøte og oppstartsvarsel høsten 2018 samt informasjonsmøte for grunneierne opp til Aksla. Reguleringsplanen ble enstemmig lagt ut til offentlig ettersyn via planutvalget før ferien. Merknadsfristen går ut denne uka.

Privat selskap

Så til de aktivitetene vi som selskap har vært direkte involverte i:

  • På våren 2018 arrangerte vi et åpent møte på Tindesenteret for å presentere Romsdalen AS som selskap og muligheten for reiselivet her i kommunen. Riktignok var mange møtt fram for å diskutere gondol eller ikke, så slik sett ga ikke møtet like godt utbytte for alle
  • På høsten 2018 stilte vi derfor opp på et tilsvarende åpent møte som Ap og SV arrangerte, og orienterte nærmere om gondolplanene
  • Vi har fortløpende via media orientert om planene til Romsdalen AS, nye eiere og nye prosjekter
  • I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen har vi undervegs publisert skisser og forslag for å informere og få tilbakemeldinger – og det har vi fått
  • I juni i år ble forprosjektrapporten fra gondolprosjektet publisert samtidig som forprosjektrapporten er et av de dokumentene som følger reguleringsplanen
  • I juni ble også forretningsplanen for gondolen ferdigstilt og offentliggjort. PWC som har ledet arbeidet med forretningsplanen, var sågar i kommunestyret og orientere politikerne direkte
  • Før ferien laget vi en avtale med Norsk Tindesenter om samarbeid på Aksla og ved Tindesenteret når det gjaldt utvikling av Fjord- og Fjellstasjonen hvor vi er tette naboer

Romsdalen AS og Romsdalsgondolen AS er private bedrifter. Men fordi vi jobber med reiseliv så har det vi driver med større samfunnsmessige konsekvenser og interesse enn for bedrifter flest. Dette skjønner vi og prøver å ta ansvar for. I det minste har vi vel i alle fall forsøkt, Per Vidar?

Involvering, konflikt og utvikling

Noen mener at bare involveringen er bred nok så forsvinner alle interessekonflikter og utviklingen skrider fram i harmonisk samstemmighet. Det motsatte synet er at samfunnet utvikler seg ved at interessekonflikter brytes gjennom kunnskapsbaserte meningsutvekslinger og at beslutninger tas løpende av de som har legitimitet til dette.

Vi har stimulert til diskusjoner via åpenhet. Vi har ikke vært opptatt av å angripe alle som har ulikt syn med oss. I de fleste saker er det gode synspunkter både for og imot – alt etter ståsted og vurdering av framtida. I gondolsaken er det kommunestyret gjennom behandling av reguleringsplanen som kan avgjøre om gondolen kan bygges eller ikke – i egenskap av øverste planmyndighet etter plan- og bygningsloven.

Vi i selskapet har lest innlegg i ulike kanaler, møtt folk, lyttet og forklart, og i disse dager mottar vi en rekke synspunkter på reguleringsplanen. Det har i sum bla. ført til at vi i det endelige planforslaget tar ut planene om fjellhytter og spa på Aksla. Vi regulerer inn stien på Aksla som egen sone for fri ferdsel og reduserer planområdet på Aksla til omtrent halvparten konsentrert til østsida for stien.

Vi både tror og mener at Gondolen og Romsdalseggen kan eksistere parallelt på Aksla, og gjensidig berike hverandre. Og vi tror og mener at en lettere tilgang til Aksla vil gi svært mange flere mennesker en unik naturopplevelse enn antall vandrere over Romsdalseggen som mener å få sin opplevelse redusert. I tillegg bygger vi et tilbud som vil tilføre Åndalsnes sentrum flere gjester, og ikke minst en bedrift som gir grunnlag for nye arbeidsplasser i reiselivsnæringa.