Leserbrev

Det er ikke et spørsmål om gondol eller ikke

Geir Klepaker begrunner i dette leserbrevet sitt syn i spørsmålet om Romsdalsgondolen.  Foto: Arnt Øyvind Siem

Leserbrev

Jeg skal nå prøve å ta av meg min politiske hatt og se på dette med et nøytralt syn.

Ut i fra min utdanning og etter hvert lange erfaring fikk jeg lyst til å se om jeg kunne analysere prosjekt Romsdalsgondolen med min arbeidshatt på.

Med et besøkstall på 110.000 pr år (antatt salg fra Romsdalen AS) hva betyr egentlig det? Deler vi på 365 dager får vi 300 personer pr dag. I snitt skal det altså 300 personer opp og ned gondolen hver eneste dag. Men hva med vinteren? Hva med alle dagene det ikke er cruiseanløp? All erfaring tilsier at størsteparten av billettsalget vil være i sommer månedene.

I tillegg vil flesteparten velge gode solskinnsdager. Cruiseturister er her på en fast dag/tid og vil derfor være enklere. Men hva betyr egentlig dette for sentrum/aksla på en sommerdag? Det har ikke vært snakk om antall personer pr dag/time. Vil ikke det vært et interessant tall å vite på forhånd?

Ved å bryte ned salgstallene og sammenlikne de med eksisterende tall, er det mulig å lage en besøksanalyse? Svart er helt klart ja.

Jeg stupte ned i det tallgrunnlaget som finnes og begynte med det enkleste. Vi må først dele inn i 2 typer turister. Cruise og andre. Andre er gruppen: gjennomreisene, regionale (innenfor rimelig reisetid) og de lokale. Jeg har valgt å kalle disse DropIn.

Så delte jeg inn i gode (strålende solskinn) og dårlige (regnværsdager) dager. Vi har da grovt inndelt: Cruise og DropIn – gode og dårlige dager – vår – sommer – høst og vinter. Cruise er nok den enkleste delen. Vi vet antall anløp, hvilke dager de kommer på og hvor lenge de ligger i havn.

DropIn er vanskeligere å kartlegge, men det finnes andre tilsvarende prosjekter. Vi har jo besøkstallene fra Romsdalseggen som sier noe om turisters besøksmønster. Etter å ha studert besøkstall på Romsdalseggen i fra SNO, RRH og Tindesenteret har jeg fått frem en modell som viser variasjon og spredning pr dag/time.

Jeg har antatt at gondolen får mindre variasjon i besøksmønster, da turisten helt sikkert er mer villig til å ta gondolen på en dårlig dag enn en turist er villig til å gå Romsdalseggen. Istedenfor 6-7 mnd sesong har jeg strukket den til 12 mnd (pga mindre væreavhengighet vil også sesongen vare lenger).

Setter man dette i system og lager en dynamisk modell kan man endre på de forskjellige faktorene (solgte billetter, dagtype, cruiseanløp, liggetid etc) og få ut data som sier noe om besøksmønsteret. Resultatet viser at det vil være store variasjoner mellom dårlig og gode dager (mest på DropIn).

De største toppene skjer når vi får en cruisebåt på besøk i sommer månedene. En mellomstor cruisebåt med ankomst kl 12 og 8 timer liggetid vil gi følgende. Grafene viser et utdrag fra analysen - fjordstasjonen, passasjerer som skal ta gondolen opp.

Det er de dårlige dagene som økonomisk sett er utfordringen i prosjektet. Hvordan skal vi klare å få turister til å ta gondolen opp i tåka? Planene med overnatting / servering og spa vil her bidra i positiv retning (på DropIn), men investeringene er store med en konsekvens: enda større krav til antall besøkende.

I motsetning til de dårlige dagene er det de gode dagene som gir logistikk og kapasitetsutfordringer. Modellen viser da at kapasiteten ikke er god nok til å klare å ta unna antallet passasjerer som ønsker å ta gondolen. Hva blir konsekvensen for område rundt fjordstasjonen/sentrum? Hva kreves av parkeringsplasser? Hvor skal passasjerene stå i kø? Hvor mange vil stå i kø?

Når turistene skal ned igjen, blir det samme køen på toppen? Hvor lenge er en villig til å stå i kø? Hvordan vil det påvirke område rundt fjellstasjonen? Dette er tall som en analyse vil kunne forutse og gi grunnlag for å finne best mulige løsninger.

Jeg sier ikke at min modell er rett, men den sier noe om hva vi kan forvente oss. Det er helt klart viktige tall å få på plass FØR man går videre. Da vil man kunne tilpasse seg konsekvensene av det man legge opp til. Det vil igjen gi et bedre resultat og bedre inntjening i prosjektet.

Ser vi fremover dukker disse spørsmålene opp.

Hvordan vil det se ut med 100 cruiseanløp pr år?

Hvordan passer dette inn i Romsdalseggen sin besøksstrategi med 150.000 turgåere?

Hvordan vil cruiseturister påvirkes når de er innom flere steder som tilbyr gondol?
 

Min konklusjon:

Prosjektet får utfordring med ujevnt besøksmønsteret. Det helt klart de dårlige dagene som får økonomiske utfordringer. Til motsetning gir de gode dagene problemer i den helt andre enden av skalaen. Vi må ha større kapasitet for å kunne selge flere billetter!

Hvorfor har ikke Romsdalen AS gjennomført et slik analyse? For meg er det helt klart at skal det bygges en gondol må vi ha en best mulig løsning som utnytter potensialet maksimalt, og klarer å håndtere konsekvensene.

I strategien til Romsdalen AS har de et ønske om å doble antall cruise anløp innen få år. Det er den enkleste måten å få bedre dekning på de dårlige dagene. Man kan muligens forhåndsselge billetter i tillegg til at målgruppen er mindre påvirket av været. En slik satsning vil også påvirke de gode dagene negativt da det allerede er for liten kapasitet.

Etter å ha testet mange forskjellige tilfeller blir det IKKE et spørsmål om vi ønsker gondol.


Ønsker vi masseturisme eller ikke?


Geir Klepaker