Leserbrev

Gondol i det store bildet

Grønne prosjekter med nye tanker skaper nye innsikter. Vi er bare i startgropa, skriver Liv-Hege Seglsten.   Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Jeg har jobbet en stund med bærekraftig næringsliv. Også i Rauma. Den mest krevende jobben er å kunne forutsi hva som på sikt vil gi finansiell lønnsomhet og møte forståelse for at økonomisk suksess må måles ut fra andre og mer langsiktige kriterier enn kortsiktig vekst.

For hvordan ser landskapet ut for de neste 10–20 årene? Hvilke scenarioer må vi ta inn i planer og strategier. Hvilke usikkerheter og risikoer ligger foran oss? Vi står helt i startgropa på et stort økologisk problem som kalles global oppvarming og regenerert artsmangfold som ene og alene skyldes menneskelig aktivitet.

FNs klimapanel har gitt oss 11 år på å snu økonomien fra en lineær karbontung økonomi, til sirkulær og lavkarbon. I 2030 skal Norge og alle de 196 landene som har signert Parisavtalen, kutte 45 prosent av de globale CO₂ utslippene. I 2050 skal verden være karbonnøytral. Lykkes vi ikke med omstillingen, står vi sannsynligvis overfor en økologisk katastrofe som vil true sivilisasjonen slik vi kjenner den i dag.

Bakteppet gir utfordringer, men også muligheter. Når tilhengerne av gondolen og spahotellet kaller motstandere for sinker og begrenset, ser jeg som grønn forretningsutvikler det motsatte. Tradisjonell vekst og destinasjonsutvikling er gått ut på dato i ei tid hvor flere av klodens tålegrenser er på kritisk rød sone. Det begynner å gå opp for flere turistdestinasjoner at beslutningene de tok for noen få år siden ikke holder mål lengre. Flyskam er bare en begynnelse. Vi trykker ikke lengre «liker» på Instagrambilder hvor miljøfotavtrykket overskygger smilene på selfiene.

Flom, skogbranner, uvær og hetebølger herjer over hele verden, de unge trekker til gatene for å streike over politikere som hevder de ikke har noe å skamme seg over. Globale drivere som befolkningsvekst, urbanisering og fremvoksende økonomier bidrar til at betingelsene endrer seg.

Latterliggjøringen av togentusiastene vi så for bare noen få år siden har stilnet. Folk flest ønsker endring og ser etter muligheter for hvordan de selv kan være en del av løsningen. Aldri før har flere kjøpesterke nordmenn sagt at de ønsker kortreiste reiselivsmål i eget land.

Dette er vår tidsånd. Dette er landskapet hvor gondolen og spahotellet skal skape finansiell lønnsomhet. Slik jeg ser det er det ikke gondolen og spahotellet i seg selv som er problemet. Men vi må forsikre oss om at forretningsmodellen og dens lønnsomhetslogikk ikke krever masseturisme med cruisebåter og turistbusser for å gi positiv avkastning. Statistikker viser at det ikke er dette segmentet som legger igjen penger til annen næringsvirksomhet som kan skape gode og trygge arbeidsplasser. Med norsk lønnsnivå må vi tenke kvalitet heller enn kvantitet. Vi må spre aktivitetene og periodisere produktene. Vi må ta inn tverrfaglige rådgivere når vi planlegger reiselivsprosjekter for fremtiden. Biologer, økofilosofer, teknologer, jurister, naturvitere, psykologer, økonomer, analytikere, lokale guider, for å nevne noen fagområder.

Vi må raskest mulig forstå at etablerte spilleregler for å utvikle og skape lønnsomhet ikke gjelder lengre. Konkurransekraft handler om å ta ned økologiske fotavtrykk til et minimum. Grønne prosjekter med nye tanker skaper nye innsikter. Vi er bare i startgropa. Kan hende vil et spahotell på toppen av Nesaksla og en tilhørende gondol bli bærekraftig. Vi som ikke er helt overbevist behøver å se et regnestykke hvor naturkapitalen og de sosiale ytelsene er ivaretatt på samme måte som de finansielle.

De som lykkes med å forstå ressurs- og karboneffektiv økonomi, er fremtidens vinnere. De som tror mulighetene ligger i å gjøre som vi alltid har gjort, blir taperne.