Leserbrev

Kan alt kalles bærekraftig?

"Å bygge gondol og spa-hotell på Romsdalseggen vil være hinsides det bærekraft en gang var ment å bety."

Romsdalseggen er en av Norges fineste fjellturer, mener Trygve Sunde Kolderup  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Åndalsnes omtaler seg som Norges tindehovedstad og verdens beste kommune for naturglade mennesker. Her planlegger nå reiselivsaktører å bruke 300 millioner kroner på å bygge gondol opp mot stien på Romsdalseggen.

Et lokalt argument flere bruker for utbyggingen, er visstnok at Romsdalseggen allerede nesten er ødelagt, fordi turen har blitt så populær. Romsdalen AS, selskapet bak prosjektet, forsvarer gondolbyggingen med at den skal bygges etter «bærekraftsprinsipper». De hevder det skal være mulig med sporløs, bærekraftig utbygging av både gondolbane, fjellrestaurant og toppstasjon.

Romsdalseggen er en av Norges fineste fjellturer. At det er gjennomført tilretteleggingstiltak for at 50 000 mennesker skal gå den seks timer lange turen, bør ikke brukes som argument for en utbygging som vil være avhengig av cruiseturister og masseturisme for å bli lønnsom. Natur- og miljøhensyn gjør at det flere andre steder i Norge jobbes for å begrense cruiseturismen. Det er et paradoks at samtidig som Åndalsnes går inn i en prosess der de skal sertifiseres av Innovasjon Norge som «bærekraftig reisemål», settes det i gang omfattende investeringer som vil ødelegge natur, forringe etablerte, velfungerende attraksjoner og som må tiltrekke seg langveisfarende cruisepassasjerer for å kunne gi aksjonærene avkastning.

Flere av overnattingsstedene på Åndalsnes forteller at Romsdaleggen-gjestene er de gjestene som oppholder seg lengst i området og legger igjen mest penger. Det er sånne gjester som reiselivs-Norge drømmer om. Nå frykter overnattingsstedene at disse gjestene kanskje kan forsvinne hvis det blir noe av gondolplanene.

Det er også et paradoks at Vy (NSB), selskapet som så sent som i 2018 ble kåret til «Norges mest bærekraftige varemerke», er med som aksjonær i utbyggingsselskapet.

Det er bra at det er investeringsvilje i reiselivet, men selv om Vy mistet anbudet på Raumabanen, måtte det da være bedre for Romsdalen at noen investerte millionene i å gjøre Raumabanen til en reiselivsattraksjon framfor å bygge gondol?

Romsdalseggen ønsker å bli autorisert som Nasjonal turiststi, men manglende sårbarhetsanalyse og gondolplanene gjør at Miljødirektoratet, som leder arbeidet med autorisasjonsordningen, har stilt seg avventende. I mai skrev Miljødirektoratet følgende til Norsk Tindesenter som jobber med Romsdalseggen-prosjektet:

«Vi vet også at det er planer om å bygge en gondol fra sentrum i Åndalsnes og opp til Neaksla. Ut fra det vi kjenner til er det usikkert hvordan det vil påvirke Romsdalseggen som produkt. Naturen skal være i sentrum som hovedattraksjon på de Nasjonale turiststiene. Vi ønsker derfor å avvente utviklingen før vi tar stilling til om Romsdalseggen kan vurderes som Nasjonal turiststi.» 
(brev fra Miljødirektoratet 15. mai – tilgjengelig via saksinnsyn)

Om ikke gondolen var nok; i planene ligger også et mulig spa-anlegg og hotellprosjekt i tilknytning til toppstasjonen 700 meter over fjorden. Stien over Romsdalseggen går i praksis tvers gjennom baren, og i verste fall kan turgåerne allerede fra sommeren 2021 bli tilbudt softis og kinesiskproduserte troll langs stien.

Det vil ikke hjelpe at isen blir kortreist og trollene blir plastfrie. Å bygge gondol og spa-hotell på Romsdalseggen vil være hinsides det bærekraft en gang var ment å bety.

(Jeg har tidligere jobbet med Nasjonale turiststier og vært engasjert av Miljødirektoratet. Nå er jeg ikke det, og dette er skrevet som romsdalsentusiast – ikke som DNT-ansatt.)