Rauma kvalitetssikrer hygienisk, trygt og godt drikkevann

Tilstanden til vannverkene i Rauma kommune – i kjølvannet av sykdomsutbruddet ved Kleppe vannverk.

Renate Soleim.  Foto: Privat

Leserbrev

Kommunen har følgende vannverk: Verma, Medalen, Åndalsnes og Isfjorden, Innfjorden, Torvik, Straumen, Åfarnes og Mittet.

Beredskapsplan

Vannverket har en egen beredskapsplan knyttet til hendelser på vannverket. Denne planen gjelder dersom det oppstår uønskede hendelser som kan gi konsekvenser for mennesker, ytre miljø, materielle verdier, omdømme eller samfunn. Beredskapsplanen oppdateres jevnlig, og det kjøres øvelser og opplæring av organisasjonen. Planen baserer seg på risiko- og sårbarhetsanalyser. Eksempler på hendelser der beredskapsplanen ble brukt var brannen på vannbehandlingsanlegget ved Åndalsnes og Isfjorden vannverk i 2011 og bakteriefunnet ved Åfarnes vannverk i 2018.  

FDV- og driftskontrollsystem

Kommunen har et eget digitalt FDV-system der periodevise kontroller av de ulike elementene i vannverket følges opp, herunder vannprøver, tilsyn, rensing av ledningsnett, bassenger osv. Her registreres også hendelser, arbeidsordrer osv., mens de ulike prosessene, bassengene og pumpestasjonene overvåkes gjennom et eget driftskonrollsystem. Dersom noe skulle skje vil vakthavende få alarmer tilsendt og en sjekk av nattforbruket gir indikasjon på evt. lekkasjer som har oppstått.

Vannprøver

Det tas vannprøver etter egen vannprøveplan. Planen er godkjent av Mattilsynet og omfatter det nødvendige antall prøver av råvann, behandlet vann (på vannbehandlingsanleggene) og ute på ledningsnettet. Prøvene på ledningsnettet tas på strategiske punkter for å fange opp så mye av ledningsnettet som mulig. Rauma kommune har mange ulike vannverk rundt om i kommunen og brukte derfor i overkant av 400.000,- på vannanalyser i 2018.

Hensikten med vannprøvene er å dokumentere at vannkvaliteten er hygienisk tilfredsstillende. Det er spesielt bakterieprøvene som kan gi indikasjon på sykdomsutbrudd. Vannprøvene dyrkes noen dager i laboratorium før resultatene foreligger, men allerede etter ca. ett døgn kan man finne spor av bakterier. Dersom dette skjer varsles kommunen umiddelbart og nødvendige tiltak iverksettes. Eksempelvis kan slike varsel føre til en ny oppfølgende prøve fordi det hender at enkelte prøveflasker eller prøvepunkt blir forurenset.

Varsling av abonnenter

Varsling av abonnentene gjøres via SMS eller telefon. Dette er et system med forhåndsdefinerte områder og med meldingsmaler som raskt kan sendes ut. Systemet er i aktivt bruk ved planlagte driftsavbrudd og andre hendelser slik som forurensing.

Drikkevannskilde

Det inngår i vannverkets hovedoppgave å sikre drikkevannskilden. I kommuneplanen er nedslagsfelt for drikkevann markert for å være oppmerksom på hvilken aktivitet som kan tillates i disse områdene. I tillegg er det etablert avtaler med grunneierne i nedslagsfeltet som begrenser hva slags aktivitet som kan tillates innenfor området, og begrensning av bruk er ofte tinglyst som heftelser på den enkelte eiendom. Drikkevannskilden overvåkes også gjennom inspeksjoner og andre tiltak som samhandling med andre brukere av områdene.

Vannbehandlingsanlegg  

Fra drikkevannskilden går vannet videre til vannbehandlingsanlegg gjennom råvannsledninger. Vannbehandlingsanleggene er tilpasset råvannets kvalitet. Kommunens vannbehandlingsanlegg benytter i hovedsak ultrafiolett lys UV-anlegg som desinfeksjon. Dette betyr at vannet gjennomlyses av kraftig lys som tar knekken på virus, bakterier og parasitter. For å få god gjennomlysning av vannet må råvannet være klart og uten partikler, for å hindre at virus/bakterier/parasitter består som følge av at lyset ikke når fram. De kommunale vannverkene i Rauma har så klart råvann at forbehandling ut over enkel siling ikke er nødvendig, med unntak av Tovik vannverk der partikler fjernes gjennom en egen prosess før UV-behandling.

Høydebasseng

Fra vannbehandlingsanleggene går vannet videre til innbyggerne enten via eget høydebasseng eller direkte ut på nettet, eller en kombinasjon av dette. Høydebassengene er driftspunkter som jevnlig tappes ned, rengjøres og tas prøver av.

Ledningsnett

Den enkelte abonnent er eier av ledningen inn til sin eiendom. Ofte gjelder dette enkeltabonnenter eller gjennom felles private stikkledninger. Det avdekkes ofte lekkasjer på stikkledninger. Disse må som regel da skiftes i hele lengden og gamle ubrukte deler av ledningsnettet må kobles ut.

Ledningsnettet ut til kranene hos abonnentene består av både kommunale hovedledninger og private stikkledninger. Disse er av varierende type, kvalitet og alder.  Kommunen har hatt fokus på utskifting av ledningsnettet, og derfor skiftes hovedledninger jevnlig ut. Dette gjøres enten ved at man skifter ut strekninger der det er hyppige lekkasjer eller andre problemer, mens andre strekninger byttes fordi ledningsnettet er av eternitt, har for liten dimensjon, eller at det er naturlig å skifte grunnet alder eller andre årsaker. Eksempler på dette er oppdimensjonering av ledningsnettet på Dale ved Mittet vannverk, utskifting av alt ledningsnett ifm. oppgradering av Åndalsnes sentrum, og utskifting av vann- og avløpsanlegget i Djupdalsgata og Kolstadgata på Veblungsnes hvor sistnevnte pågår i disse dager. Det ble investert i overkant av 3 mill. i nytt vannledningsnett ifm. sentrumsoppgraderingen. Vannledningsutskiftingen i Djupdalsgata/Kolstadgata er stipulert til ca. 1,2 mill kroner, og utskifting av ledningsnett vil fortsatt ha fokus i årene som kommer.

Kommunen tok over 5 private vannverk i 2017, og har brukt store økonomiske ressurser på dette. Hovedfokuset de siste årene har vært å oppgradere disse. Vi brukte 2,6 millioner til å kjøpe disse, mens i budsjett for juni ligger det inne 11,6 millioner til oppgradering, noe som har resultert i en økning på 27,5 % i vanngebyrene. Dette mener vi er forsvarlig fordi å investere i og oppgradere vannverka våre er å investere i bygda gjennom flere arbeidsplasser, mer inntekter til kommunen og ta bedre vare på naturen vår. Det er mye potensiale i disse vannverkene, dette må vi utnytte til det fulle. 

I forkant av overtakelsen ble det utarbeidet en rapport som ble lagt fram for politisk behandling. Denne avdekket behov for store oppgraderinger av vannbehandlingsanlegg og bassengkapasitet mm. Vannverkene settes i disse dager i drift og ettersom vi har et ansvar for å forvalte våre fornybare ressurser er dette er en investering for fremtidens innbyggere. 

Ledningsnettet er omfattende og det kan være fare for innlekking av uønsket fremmedvann som kan påvirke vannkvaliteten. Dette kan skje ved store ledningsbrudd eller andre store uttak av vann, og selv små vannlekkasjer kan føre til uønsket vann i ledningen selv om ledningen står under trykk. Uønsket vann kan også komme inn på vannledningsnettet som følge av manglende tilbakeslagssikringer hos den enkelte abonnent, for eksempel ved at man har en vannslange ned i en sluk eller avløp til frosttapping. Ved undertrykk på vannledningsnettet suges vann fra avløpet inn i ledningsnettet og sendes ut i drikkevannet. Ofte blandes vann inn i husdyrgjødsel for å lettere kunne pumpe denne. Her er det viktig at gjødselvann ikke kan komme i retur til drikkevannet. Produksjonsbedrifter som bruker vann i produksjonen og som for eksempel doserer vaskemidler eller annet, skal ha nødvendig tilbakeslagssikring. Det er klart at dersom det slurves med slike tilfeller vil en kunne få uhygienisk drikkevann, og det er derfor det er så viktig med sikring, vedlikehold og oppgradering av ledningsnettet.   

Abonnementsvilkår for vann og avløp

For å regulere forholdet mellom innbygger og vannverk har kommunestyret vedtatt standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Dette regelverket består av en administrativ del og en teknisk del. Vannverket har gjennom disse bestemmelsene myndighet til å pålegge ledningseierne å utbedre sine anlegg. Bestemmelsene er tilgjengelig på kommunens hjemmesider, og bør være kjent for abonnentene.

Kompetanse

For å bygge ut og drifte vannverk i Rauma setter drikkevannsregelverket krav til kompetanse på flere områder. Man skal ha en viss kompetanse som rørlegger/entreprenør for å kunne gjøre arbeid på både privat og kommunalt ledningsnett, man skal ha nødvendig kompetanse til å drifte vannverk, og kompetansen til innleide entreprenører og rørleggere reguleres av godkjenningsregimet i plan- og bygningsloven, abonnementsvilkårene og kommunens VA-norm. For kommunens eget personell er det viktig at den enkelte har den rette kompetansen for å utføre sine oppgaver.

Tilsyn

Mattilsynet er instansen som fører tilsyn med vannverkene, og Rauma kommune ser det alltid som positivt at det føres tilsyn. Dette er en god måte å gjøre eventuelle korrigeringer eller få en bekreftelse på at det som gjøres er riktig.

Summen av alle disse tiltakene og virkemidlene skal være med på å kvalitetssikre hygienisk, trygt og godt vann til alle innbyggerne hele året. Dette er et samspill mellom abonnentene, vannverkseier, entreprenørene/rørleggerne og andre, og derfor er det viktig at vi har gode planer for at alt skal fungere best mulig for innbyggerne våre. Og slik fortsetter vi å være den beste kommunen i Norge å bo i!