Leserbrev

Debattkultur, toleranse og motiv

"At noen ikke satte pris på mitt oppmøte, og at jeg hadde noen kritiske merknader, er ikke uvanlig. Verre blir det når det tas i bruk noe som ligner på «møte-hersketeknikker» og reiser tvil om hvem jeg representerte ved å stille spørsmål om mandat og fullmakt."

Arne Steffen Lillehagen i møte om Romsdalsaksen.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Som tillitsvalgt fra det representative lokaldemokrati får vi fra tid til annen forespørsler og invitasjoner om deltagelse på ulike «folkemøter» i regi av ulike organisasjoner. Noen ganger er det fra partier hvor henvendelsen skjer via FB, email eller annonse i avisa. Forventning om oppmøte og bekreftelse om avmelding kan variere da dette er frivillig, ofte på fritid og dugnad.

Her en kveld ønsket jeg å delta på et slikt møte hvor Romsdalsaksen AS skulle orientere om sitt prosjekt i regi av FRP - prisverdig. For vel et år siden var jeg også tilstede på et tilsvarende møte hvor både Møreaksen og Romsdalsaksen skulle presentere sine prosjekt.

Hovedmotivasjonen for å møte opp, er min generelle interesse for samferdsel, men ikke minst veistrekningene E136 fra Åndalsnes - Vestnes og FV 64 Åndalsnes - Molde. Disse vegstrekninger betyr veldig mye for Raumas utvikling når det gjelder å legge til rette for inn - og utpendling. Dette er vi helt avhengig av dersom vi minst skal holde på vår befolkning og aller helst øke, slik våre mål er skissert i Samfunnsplanen for Rauma. I tillegg er det mange innbyggere som blir berørt av disse vegstrekninger mht trafikksikkerhet, miljø og bolyst.

Som mangeårig styremedlem i Langfjordforbindelsen AS, sammen med tre andre fra Rauma, og som Rauma-politiker i flere år, hadde jeg interesse av å møte opp. (For noen år siden tok jeg også initiativ til å endre navnet i dette selskap samt omforme formålsparagrafen)

Etter min vurdering er FV 64 det viktigste middel for å knytte oss til et større arbeids- og servicemarked for de største befolkningsgrupper i Rauma, når bosetting og arbeidsvalg skal tas for mange.

Jeg har også ivret for at FV 64 skulle beholde sin status som stamveg/riksveg når vegreformen kom i 2011. Jeg har ikke gitt opp dette!

Opplevelsen ved å være tilstede på dette møtet var noe selsom, selv om jeg på ingen måte vil kalle meg ihuga Møreaksetilhenger. Men slik jeg har fulgt debatten og analysene, har jeg større tiltro til Statens Vegvesen sin nøytrale og faglige kompetanse enn andre, selv om de også noen ganger heller ikke strekker til.

Jeg reagerte på foredragsholders omtale av andre prosjekt og noen personers arbeid som ble omtalt. For meg ble sakligheten passert samtidig som toleransen for andre meninger var fraværende. Lite trivelig opplevde jeg å bli avbrutt når jeg skulle tilkjenne mitt ståsted til de av de frammøtte som ikke måtte vite hvem jeg var! Jeg sa at jeg representerte Rauma-politikken og har gjort det noen år, og at jeg så på Romsdalsakseprosjektet med et Rauma- perspektiv og hvorvidt dette prosjekt kunne bli en framtidig utfordring/trussel mot FV 64 sin framtid og utvikling.

Oppmøte på et folkemøte er frivillig og uforpliktende, og du representerer aldri noen annen enn deg selv og i mitt tilfelle Rauma Venstre , slik jeg ser det. At noen ikke satte pris på mitt oppmøte, og at jeg hadde noen kritiske merknader, er ikke uvanlig. Verre blir det når det tas i bruk noe som ligner på «møte-hersketeknikker» og reiser tvil om hvem jeg representerte ved å stille spørsmål om mandat og fullmakt. Dette har jeg aldri opplevd før og tar episoden til etterretning.

Det mest tragiske ved episoden, synes jeg dog lokalavisa bidrar til ved å framføre dette i ingressen i reportasjen, til tross for at lokalavisa ringte meg dagen etter møtet.

Det undrer meg også at ikke avisa hadde en mer kritisk tilnærming til presentasjonen når man vet at det foreligger andre alternativ, og vi vet at en sak minst har to sider.

Særlig kritikkverdig blir det når avisa på kommentarplass gir seg ut på vurderinger basert på fakta framsatt fra en part om den annen part uten at den annen part får komme til orde eller avisa foretar kilde/faktasjekk. Jeg håper avisa ser at de har utfordret sine egne presseetiske regler som de har pålagt seg selv! Forøvrig feiler vi alle noen ganger, og det er å håpe at vi kan være enig om det.

For egen del er det å håpe at jeg for ettertiden får lyst til å møte opp på et nytt folkemøte, og at jeg da slipper å ta med meg taleopptaker eller ledsager.