Leserbrev:

"Møreaksen kommer Rauma til gode"

Slik planlegges brua over Julsundet, mellom Midsund og Molde, med Møreaksen. 

Leserbrev

På lederplass 23. mai gjengir Åndalsnes Avis dessverre en rekke faktafeil som Romsdalsaksen AS sprer om Møreaksen. Dette må rettes opp.

Kostnader:

  • Påstanden om at Møreaksen vil koste kr 50 milliarder er feil. I februar i år la Statens vegvesen frem en fersk kostnadsberegning som viser at hele strekningen Ålesund-Molde via Møreaksen kan bygges ut for kr 23,1 milliarder. Da med firefelts vei på selve fjordkryssingen og 2-3-felts vei på landstrekningene.
  • Romsdalsaksen AS påstår at deres løsning kan bygges for kr 27 milliarder (da bare med 2-3-felts vei på hele strekningen), men grunnlaget for disse kostnadsberegningene holder de hemmelig. Det er lite tillitvekkende. Til sammenligning har Statens vegvesen brukt ti år (siden 2009) på å utrede flytebro på E39 Bjørnafjorden i Hordaland, og har så langt kommet frem til en pris pr. km flytebro på ca. kr 3 milliarder. Kryssingen av Romsdalsfjorden og Bjørnafjorden skal ha samme veistandard (iht. Nasjonal motorveiplan).

Utredning:

  • Da spørsmålet om utredning av Romsdalsaksen var oppe i fylkesutvalget, gjorde Statens vegvesen en beregning som viser at det vil ta 7,5 år å utrede Romsdalsaksen, og det vil koste kr 750 millioner. Til sammenligning har de brukt ca. kr 1 milliard til planlegging av Hordfast (Bjørnafjorden). For å prosjektere en flytebro må det ligge til grunn langvarige målinger av vindforhold og bølgemønster på den aktuelle lokaliteten, samt grunnundersøkelser og salnitetsmålinger (mtp oppdrift).
  • Nasjonal Transportplan 2018–2029 åpner for at byggestart på Møreaksen kan bli i 2022–2023. Dersom man nå setter i gang nye utredninger, vil Møreaksen «miste plassen sin» i og med at arbeidet med Nasjonal Transportplan 2022–2033 er i full gang og skal legges frem om ca. 1,5 år.

Samfunnsnytte:

  • Samfunnsnytteberegningen som Romsdalsaksen AS har utført er ikke troverdig. Bl.a. baserer den seg ikke på de offisielle modellene for trafikkberegning som benyttes i planlegging av veiprosjekter. Slike beregninger fanger opp trafikkendringer på alle veier i hele regionen. Romsdalsaksen AS har i stedet valgt ut fire veistrekninger i hele veisystemet og kun lagt disse til grunn.
  • Og da er det bl.a. lagt inn at dagens reisetid mellom Åndalsnes og Molde er 85 minutter slik at de oppnår en besparelse på 35 min med Romsdalsaksen. Iht. Statens vegvesen sine beregninger vil reisetiden Åndalsnes-Molde være den samme med Romsdalsaksen som den er i dag med ferge Åfarnes-Sølsnes.
  • Videre har Romsdalsaksen AS lagt til grunn at hele strekningen Ålesund-Molde kan bygges ut i ett byggetrinn ved Romsdalsaksen, mens de har lagt opp til at den må bygges i to byggetrinn ved Møreaksen – og da påfører de en lengre reisetid på Møreaksen i store deler av beregningsperioden. Det er ikke holdbart.
  • Romsdalsaksen AS bruker ikke det offisielle nullpunktet på Bolsønes i Molde, men har flyttet dette østover til Årø – noe som gir lenger reisetid på Møreaksen og kortere på Romsdalsaksen. Det er heller ikke holdbart.
  • De har lagt inn at det vil være en fordel (!) for kulturminner at E39 blir lagt til Veøya – dette er ikke iht. hvordan slikt normalt blir vurdert.

Tunnel:

  • Møreaksen er ikke planlagt med 32 km tunnel. Tunnelen på fjordkryssingen er 16 km – det blir også noen tunneler på land mellom Ålesund og Molde, men det ville det ha blitt uansett trasé.
  • Den undersjøiske tunnelen på Møreaksen blir med to tunnelløp, kun trafikk i en retning i hvert løp, rømningsveier hver 250 meter mellom tunnelløpene, maks 5 % stigning, trafikkovervåking, automatisk varmedeteksjon ved innkjøring, ventilasjonsstyring i en retning pr. løp osv. Dette er med på å gi svært høy trafikksikkerhet. I tunnel er det alltid tørr og opplyst veibane, aldri glatt, ikke utsatt for vind og vær.
  • Statens vegvesen har uttalt at vedlikeholdskostnadene på lange flytebroer sannsynligvis vil bli på samme nivå som undersjøisk tunnel. Romsdalsaksen AS sine tall for driftskostnader på Møreaksen stemmer heller ikke med erfaringstallene til Statens vegvesen. Romsdalsaksen AS har laget tallene på driftskostnader selv, blant annet basert på helt andre brotyper enn det de ser for seg. Det er ikke holdbart.
  • Med to tunnelløp vil fremkommeligheten på Møreaksen bli svært god – det vil så å si aldri være slik at begge tunnelløpene er stengt samtidig. Vedlikehold kan f.eks. utføres i det ene løpet mens trafikken ledes gjennom det andre. Det vil man ikke kunne gjøre på en 2-felts flytebro med midtdeler.

Møreaksen er vedtatt av Stortinget. Til grunn for vedtaket ligger en lang faglig og demokratisk prosess. Romsdalsaksen (Sekken-alternativet) er allerede utredet på konseptnivå og valgt vekk fordi Møreaksen gir bedre måloppnåelse: Styrke bo- og arbeidsmarkedet i regionen. Dette vil også komme Rauma til gode som del av en styrket region. I tillegg gir det grunnlag for å jobbe videre med Langfjordforbindelsen. Staten har investert kr 200 millioner i detaljplanlegging av Møreaksen. Reguleringsplan er vedtatt. Nå er tiden inne for å komme i gang med byggingen.