Leserbrev:

Trasévalget tas på høyeste nivå – sannsynligvis uten hensyn til lokal krangel

"Det er ingen av de berørte grunneierne som har startet veidiskusjonen – det er storsamfunnets ønske om bedre vei som driver prosessen."

Vidar Skiri om trasévalget av E136 gjennom Romsdalen.  Foto: Kjetil Svanemyr

Leserbrev

Dette veiprosjektet er det største anlegget i Romsdalen siden byggingen av Raumabanen. Jeg er sikker på at bare de færreste forstår hvilket omfang og konsekvenser det får for nesten alle berørte eiendommer: To lange tuneller, riggplasser, massedeponi og -transport, høye veitraseer med brede skråninger, vanskeligere (lengre) påkjøringer, mer støy, mer lys, høyere fart m. m. Alt naturlig landskap rundt veien vil forsvinne og bli erstattet av moderne gravemaskinarbeid. Her kan det vises til hvor mye areal som er gått med til veianleggene i Gudbrandsdalen.

Vegvesenets alternativ 3 fra Skiri og sørover, berører uten tvil Nordre Flatmark svært sterkt når det gjelder hus og mark. Eierne der har gjentatte ganger vært i media og fortalt om hvor hardt rammet de kan bli. En utenforstående vil lett oppfatte dette som om Nordre Flatmark er eneste sterkt berørte eiendom.

Den nye veitraseen fra Stasjonsveien på Marstein og sørover deler jordene før den går bak Medalen skole og gjennom Trømoen. Beboerne i boligfeltet liker naturligvis ikke dette. Det gjør heller ikke de som eier skogen videre oppover mot Mongehammeren: Skog, beite, lysløype og jaktterreng blir delt opp. Lite berørt?

På Sør-Monge deles hele jordet mellom dagens vei og fjellet i biter. Den beste jordveien reduseres til noen smale tarmer, helt uegnet for dagens jordbruksdrift. Mongemoen med sitt flotte jaktterreng blir oppsplittet og jaktutøvelsen sterkt vanskeliggjort (ikke skyte mot offentlig vei). Lite berørt?

På Skiri må gårdshuset til Fredrik Skiri rives – og sannsynligvis også fjøset. Lite berørt? Hos Arne Skiri kommer veien nesten helt opp til låven og dermed også svært nær våningshuset. Lite berørt?

Hos meg i Skirimoen har jernbanetraseen stengt for utsyn til elva. Enten kommer den nye veien på samme høyde som jernbanetraseen (Alt 3), eller veien skjærer inn på jordet ved min nåværende avkjørsel for å få nok sving til å krysse jernbanen i ny undergang lenger sør enn nåværende (Alt 1). Vi har i alle år vært velsignet med støy fra oppbremsing og akselerasjon fra trafikken i tilknytning til eksisterende undergang. Støyen blir neppe mindre når veien i tilfelle kommer nærmere huset. Lite berørt?

E-136 forbi Jetmundhølen og Kirkefossen berører elva og fisket i stadig større grad etter som trafikken øker. Hvis en mener at veiutvidelse mot elv går bra, ta en tur til Vassmerkesteinen nederst på Horgheimsfyllinga. Her var det nok rom for å plassere den nye veien lenger bort fra elva. Det ble ikke gjort. Se litt på hvilken adkomst fiskerne nå har fått til elva og hør litt på trafikkstøyen. Fortell så om du synes det nå er en mer attraktiv fiskeplass enn tidligere. Lite berørt?

Hvis en tror det er bra å flytte trafikkert vei bort fra fiskeelv, se hva som skjedde da Vegvesenet i 2005 flyttet E-136 mellom undergangene i Eiastigninga og Vengestua. Ta en tur og se på dagens trafikk på nåværende trasé og forestill deg at alle kjøretøyene, store som små, fortsatt skulle passere langs elva ved Vadstranda.

Alt 1 vil kreve ny og bredere bru over Rangåa, samt plass til gang- og sykkelvei. Tenk deg da hva som blir igjen av Søre Flatmarks fiskeelv her. Lite berørt?

Ved en høring om veialternativer har alle grunneiere rett til å mene/uttale det som er best for egen eiendom, selv om det kan gå i andres disfavør. Nordre Flatmark benytter seg flittig av denne selvfølgelige retten. Da har også andre berørte grunneiere samme rett til å uttale seg om egen eiendom, uten å bli kritisert for det.

I forbindelse med uttalelse fra Medalen grunneierlag i denne veisaken, ble det presset sterkt på for at Nordre Flatmarks syn skulle støttes. Jeg underskrev ikke den uttalelsen.

Min datter Solbjørg og svigersønn Christer kjøpte Søre Flatmark i 2016. De har uttalt at Alt 3 er best for deres eiendom. De har mottatt en svært ubehagelig telefonsamtale med grov sjikane for et slikt standpunkt. Nok er nok!

Vi har regler for hvordan saker som gjelder påførte ulemper og avståelse av eiendom til fordel for samfunnet, skal håndteres. Det er ingen av de berørte grunneierne som har startet veidiskusjonen – det er storsamfunnets ønske om bedre vei som driver prosessen. På grunn av de mange vernene som berøres, vil trasévalget til slutt bli avgjort etter totalvurderinger på høyeste nivå – sannsynligvis uten mye hensyntaken til eventuell lokal krangel.