Debattinnlegg:

Mer samarbeid og mer samhold

Ordførerkandidat: Per Vidar Kjølmoen (Ap).  Foto: Ellinor Rørvik Lothe

Leserbrev

Et samfunn er litt som et fotball-lag. Godt samarbeid og sterkt samhold trengs for å vinne kamper.

Sist søndag møttes Molde og Rosenborg på Aker stadion til eliteseriekamp i fotball. På papiret skal Rosenborg være det klart beste laget. Nicklas Bendtner alene har ei lønn som er høyere enn lønnsbudsjettene i 12 eliteserielag. Likevel var det RBK som ble knust.

Laget som skal ha de beste spillerne, som har mest penger og størst hjelpeapparat ligger akkurat nå helt sist på tabellen, og holdt på å ryke ut av cupen mot et 4. divisjonslag fra Rørvik.

Nå er jeg på langt nær noen fotballekspert, men jeg tror at i hvert fall en av årsakene til at Molde vant så lett på søndag handler om samarbeid og samhold. Hvis du ikke får til den biten - hvis du ikke får til samarbeid, lagbygging, sørger for at alle er med – ja, da taper du til slutt.

Rauma er en fantastisk kommune. Vi har et usedvanlig sterkt og variert arbeidsliv. Vi har et sterkt sentrum og livskraftige bygder og vi har noen naturgitte fortrinn som det knapt finnes maken til i resten av Norge. Åndalsnes, Romsdalen, Trollveggen og Trollstigen er internasjonalt kjente merkevarenavn som gir oss en voldsom fordel både når det gjelder reiseliv og på andre områder. I tillegg har vi et 100% kommunalt eierskap i Rauma Energi. Det gir oss en ekstra trygghet for gode skoler og en verdig eldreomsorg både i dag og i framtida. Vi har mye å være stolte av.

Likevel har et stort flertall av innbyggerne på Vågstranda og Hjelvika stemt for å forlate oss til fordel for Vestnes. Noe av det skyldes selvsagt Tresfjordbrua og at Vågstranda har kommet nærmere Vestnes, noe kan skyldes den opprivende skoledebatten. Men det kan også handle om mer.

Jeg tror at vi har ikke vært gode nok på samarbeid og samhold i Rauma. Strekken i laget er blitt for stor. Mange, både på Vågstranda, og i andre bygder, har oppfatta at det har blitt et A-lag og et B-lag i kommunen.

Et tydelig tegn på det fikk vi allerede i 2017 da borgerundersøkelsen viste en tillitskrise mellom kommunestyret og store deler av Rauma.

Jeg skulle helst sett av Vågstranda ble værende i Rauma, men jeg tror vi alle må innse at det ikke kommer til å skje. Den kampen er nok tapt. Men vi må ta på alvor at det skjer – og hvorfor det skjer.

Å bygge et godt samfunn handler om at alle skal være like mye verdt og ha like muligheter. Det gjelder også uansett hvor du bor.

I åra som kommer må Rauma ha en politikk som bygger bruer mellom ulike deler av Rauma, og mellom ulike grupper i kommunen. Om vi krangler internt, kommer vi også til å tape kampen - som Rosenborg gjorde sist søndag - uansett hvor gode forutsetninger vi egentlig har.

Vi må ha en politikk som er legitim i hele kommunen – og kanskje aller viktigst - vi som er folkevalgte må komme mer i dialog med folk – snakke mer med folk enn til folk. Kort sagt må vi ha mer samarbeid og bygge mer samhold i Rauma.

For så lenge vi står sammen, så kan vi klare det meste. Eller som det står i arbeidersangen «Ta hverandre i handa og hold»:

Nei, nå gjelder det mere enn før!

For hvis samholdet rakner og dør,

venter fiender nok

som vil splitte vår flokk.

Og vår flamme blir aske og glør.