Debattinnlegg:

Hva nå, Nordre Flatmark gård?

Synnøve Stenvågnes Bersås.  Foto: Evy Kavli

Leserbrev

Kjære familie, venner, bekjente, gjester, politikere på alle plan, samfunnsengasjerte og alle som vil bry seg og støtte oss i en veiplanleggings-sak som kan komme til å ødelegge gården vår og/eller vår mulighet til å bo her på Nordre Flatmark.

I 2008 laga Vegvesenet en veiplan som skulle gjelde fra Flatmark til Marstein, og denne blei godkjent av kommunen. Av forskjellige grunner «forsvant» den gangen øremerka penger til veiarbeid opp gjennom Romsdalen, men nå blir planene tatt opp igjen. I tillegg til den forrige planen blir det nå lansert to nye veitraseer gjennom Nordre Flatmark. Og det haster visst så grenseløst med gjennomføringen at det ikke blir «tid til» samtaler og påvirkning og åpne debattmøter.

Denne veiplanen gjelder for strekninga Flatmark-Monge-Marstein, men jeg vil her i hovedsak fokusere på planer som berører oss her på Nordre Flatmark gård.

Plan 1

Den veitraseen som er godkjent fra 2008, går i hovedsak der som dagens vei går, med bl.a. to tunneller mellom Skiri og Marstein, og med farlige svinger som skal bort (f.eks. ved Kirkefossen og Jetmundhølen). På Marstein skal den etter planen gå bak kirka. Denne veiplanen er godkjent, selv om den vil by på utfordringer for noen av oss, f.eks. når det gjelder adkomst til gården vår. I 2008 sa veimyndighetene at det ville være fullt mulig å utvide veien selv der den er på det smaleste ned mot elva. I dag sender de samme veimyndigheter ut melding til politikere og andre som er omfatta av ei høring, at denne traseen vil det være vanskelig eller umulig å få til. Fagfolk vi har søkt råd hos, sier at det er fullt mulig å få til dette.

Plan 2

Jernbanen skal flyttes slik at den vil gå gjennom både bolighuset vårt og det gamle våningshuset, som vi i dag bruker til gjestehus og ulike typer arrangement, og som er en viktig del av drifta på gården. Dette vil bety at begge husa må rives! Problemet er at vi har ingen steder å bygge nye hus. De kan ikke bygges langt opp på jordet bak dagens bolighus, for da kommer de opp mot der husa på gården og på en husmannsplass sto fram til 1858, da de blei tatt av snøras fra Rangå-gjølet, og 11 mennesker (derav alle fem barna til Pers tippoldeforeldre) mista livet. Etter den ulykka blei veien flytta ned mot elva der den går i dag, og nye hus blei også bygd ned mot elva. I 1915 måtte våningshus og driftsbygninger igjen flyttes til hvor de står i dag pga jernbanebygginga.

Plan 3

Veien skal gå i ei 170 meter lang bro over dagens jernbane, starte ved Midtre Flatmark, gå 10-12 meter over jernbanen, og så skal veien fortsette fra denne høyden og skråne litt ned tvers over jordet bak husa. Videre skal den gå gjennom den unike ura like bak og over den freda Kors gamle kirkegård (som har vært en fredens plett i alle fall siden 1400-tallet), og videre gjennom begge jordene våre mot Skiri. Det vil bety at det vil måtte bli slutt på gårdsliv og turisme, og mulighetene for jakt og rekreasjon blir sterkt redusert. Det blir selvsagt umulig å bo i hus som ligger midt mellom en høy voll med europavei på ei side og jernbanen på den andre sida. (Også veiplanleggerne sier at de ser dette…)

Nordre Flatmark gård er rik på historie- og kultur-skatter. Det er et gammelt kirkested: Kirka som i dag står på Ytter-Monge ved Marstein, sto her på gården fram til 1902, og den gamle kirkegården er freda. Det har vært kirker her fra 1400-tallet. Det blir holdt utegudstjenester her, barn blir døpt her, noen gifter seg her, og det har vært små intimkonserter her – akkompagnert av sped bjelleklang, fuglekvitter og fjern fossesus. Med en europavei rett ved kirkegårdsmuren vil det være lite trivelig å ha disse aktivitetene her, og det vil bli lite trivelig å besøke kirkegården i det hele tatt. I sommerhalvåret får den i dag mange besøkende – ikke bare fra vår egen kommune eller fra resten av Norge, men også fra andre land og da særlig fra USA – folk som har sine røtter her på Flatmark eller i dalen ellers, eller som har slektninger som er begravet på kirkegården. Ikke så langt fra kirkegården er det rester etter husmannsplasser, og den ene veiplanen går gjennom gamle husmannsplass-murer!

Nordre Flatmark gård hadde også skole, både i det huset som blei tatt av snøras i 1858, i det huset som deretter blei bygd nede ved elva, og i det som i dag er gjestehus. Likeså har det vært avholdt både kommunevalg og Stortingsvalg her på gården. Vi har mye historikk knytta til alt dette, noe vi også formidler på diverse kulturkvelder vi har hatt og forhåpentligvis vil ha i framtida.

Vi var ivrige i arbeidet da Rauma elv blei freda. Tenk om den som et resultat av ei gedigen kraftutbygging i perioder bare hadde vært bitte lita! Nå renner den stor og vakker, og i tillegg er den nå full av lakse-liv igjen! – Vi har også vært aktive i arbeidet for Reinheimen Nasjonalpark, og gården vår ligger i sin helhet innenfor Romsdalen landskapsvernområde. Det ville være trist om disse vernereglene allerede nå skulle bli neglisjert eller oppheva, eller at grensene skulle bli flytta. Det ville i så fall være ei hån mot grunneierne som lojalt har overholdt vernereglene. Det kan vel ikke ei kommune som Rauma, som vil være i fremste rekke når det gjelder å tilby ettertrakta, urørt natur for folk fra heile verden, godkjenne? For det er Rauma kommune som skal godkjenne veiplanene, og de kan faktisk allerede nå – om de har politisk mot og vilje til det – be planleggerne om å droppe videre arbeid med Alternativ nr. 2 og 3.

Vi som bor i Romsdalen generelt og på Nordre Flatmark spesielt, ønsker minst like sterkt som alle andre å få en god vei og en trygg gang- og sykkelvei. Veialternativ nr. 1 vil innfri dette i like stor grad som de andre alternativa. Vi kommer ikke til å akseptere at gården vår med all sin historie og all sin mangfoldige verdi, skal gå til grunne.

I Rauma kommunes samfunnsplan for 2019-2030 heter det i fire av punkta under temaet «Miljø og folkehelse»:

1. Rauma vil jobbe for at veksten i reiselivsbransjen skjer på en bærekraftig måte og søker miljøvennlige løsninger og tiltak.

2. Naturlandskap, biologisk mangfold, dyrka jord og naturverdier ivaretas i all planlegging og sikres som verdier for hele befolkningen.

4. I Rauma satser vi på grønne løsninger og bærekraft som gjennomgående perspektiv for alle aktører, både private og kommunale – vi skal bidra til det grønne skiftet.

10. Rauma kommune videreutvikles som nasjonalparkkommune.

Høringsfristene for disse veiplanene går kanskje ut før en rekker å ha befaring på et snøfritt område. Vi håper veimyndighetene har anledning til å forskyve på deadline for denne saken, slik at alle berørte føler at de blir hørt. Ødelegger de Nordre Flatmark gård, slik at det blir umulig for noen å drive videre her på ulike vis i framtida, ødelegges samtidig en vesentlig del av historia til selve Romsdalen og dermed også til kommunen vår. Forsvinner folket, forsvinner også mye av historia. Det som måtte bli ødelagt av hus, kulturminner og jorder, kan ikke reverseres.

Synnøve Stenvågnes Bersås, Nordre Flatmark