Debattinnlegg:

Svar til Rauma Senterparti

Svarer: Ellinor Torsgård Solheim.Foto: Per-Kristian Bratteng  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Svar til Rauma Senterparti v/Torbjørn Rødstøl:

Hadde ikke tenkt å kommentere min utmeldelse av Sp noe videre, men når Rødstøl sier at det var ikke noe de kunne gjort annerledes i denne prosessen, så har vi har altså veldig forskjellig syn på dette.

Det er godt mulig at det er på denne måten det blir gjort i alle politiske parti i en nominasjonsprosess, ikke vet jeg, for jeg har ikke vært involvert i noen andre politiske parti. Men når Sp i Rauma synes at det er greit at en og samme person sitter i nominasjonsnemnda, samt i styret, og attpåtil foreslår seg sjøl som førstekandidat tett opptil et nytt utsatt nominasjonsmøte, så blir dette helt feil etter mitt hode. (Dette har ingen ting med Magnhild som person å gjøre, kunne vært hvem som helst, eller til selve avstemming på nominasjonsmøte) Når vi på nominasjonsmøte i tillegg får vite grunnen for at Vik hadde skiftet mening ang. det å stille seg til disposisjon for 1.-plassen, så blir det for meg personlig ubehagelig. Jeg har da som dere vet ikke sittet i styret, ikke sittet i nominasjonsnemnda, ikke fått svar på hvorfor Vik hadde skiftet mening før på dette møte. Da er det klart at når dette synker inn hos meg, så føler jeg at prosessen ikke har vært objektiv. På meg virker det som «at bare alt er gjort i beste mening» så er alt greit. Jeg kan også huske at det i starten av denne prosessen ble presisert på et gruppemøte at dem som skulle sitte i nominasjonsnemnda ikke skulle bekle de øverste plassene, nettopp pga. uavhengigheten som er viktig i slike prosesser. Når Rauma Senterparti som sådan ikke har klare føringer i slike prosesser eller nedfelt i sine vedtekter, eller tør å sette ned foten for å følge slike prinsipp, det kan jeg heller ikke vite ... Men for meg ble det best å melde meg ut av partiet i en slik situasjon.

Jeg trodde at det var viktig å holde integriteten til slike nemnder i hevd og at uavhengighetsprinsippet måtte være overordna mål til både styret og nominasjonsnemnda i slike ømtålige saker. Dette blir jo spesielt gjeldende der det er flere kandidater til en og samme plassering. For det er nå engang slik at en sak har minst to sider, ofte to kjente sider og en ukjent. Det er jo det som er målet med å ha regler for organ som skal opptre uavhengig. Å minimere den ukjente siden, for det er den som er roten til at personer ikke får den samme info eller at noen kan føle seg dolka i ryggen, (sjøl om det nødvendigvis ikke har vært sånn). Og det er nå en gang slik at hvis de som føler at slike prosesser ikke har vært grei ikke tør si fra, så kan det jo aldri bli bedre …