Debatt

Planene om et nærmiljøanlegg på Åndalsnes: Starten på en snuoperasjon

"Gi barna fysiske arenaer hvor de må klare seg sjøl. La de prøve nye triks, tryne og så prøve på nytt"

Det er kult å lese at det planlegges et nærmiljøanlegg på Åndalsnes, skriver Filip Eidsvåg (nærmest). Bildet er tatt i 2016.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Det er kult å lese at det planlegges et nærmiljøanlegg på Åndalsnes. Jeg mener det må være starten på en mild snuoperasjon for dagens foreldregenerasjon, meg sjøl inkludert. Mange unger har i dag svært få arenaer som ikke er kontrollert av voksne. De er omgitt av voksne på skole/SFO, hjemme, på trening (og ofte til og fra trening). Jeg har stort sett kontroll på hvem mine barn er med hjem fra skolen og om det er voksne der.

Det er jo mye bra med dette, men det blir færre og færre fysiske arenaer som de unge får ha for seg sjøl. Derfor er det naturlig at mye kommunikasjon foregår i sosiale medier som vi voksne ikke har mulighet til å kontrollere. Dette er ungdommers, og mer og mer barns fristed fra voksenkontroll.

Så midt poeng er – gi de fysiske arenaer hvor de må klare seg sjøl. La de prøve nye triks, tryne og så prøve på nytt. Gi de mulighet til å slå seg uten at voksne er der for å trøste. Et sted hvor de må dele lag sjøl, der noen blir valgt først og sist og lagene er urettferdige. La de kalle hverandre idiot ansikt til ansikt, krangle, gjøre opp og så kanskje innse at personen likevel ikke var så stor idiot.

Og så må vi bare innse at kravene til slike anlegg er annerledes i dag og her kommer vi voksne inn. Det trengs ildsjeler og sponsorer for å få disse anleggene på plass.

Rauma skateklubb tok et slikt initiativ for noen år siden og sammen med kommunen ville vi gjøre «byparken» til et aktivitetssentrum. Det ble stoppet av en nabo som fryktet at støyen ville føre til helseplager for seg og sine barn. Min påstand er at helseplagene til den oppvoksende generasjon vil bli større om vi ikke gir rom for slike aktiviteter. Og jeg gjentar mitt poeng fra den gang: Barn lager lyd når de er i aktivitet. Det er slik de er laget. Og så er det opp til omgivelsene om vi definerer det som lyd eller støy. Mine barn lager i hvert fall svært lite lyd når de sitter med en mobil. Men da er de også ganske kjedelige. Kanskje skal man oppfordre til at nærmiljøanlegget blir mobilfritt? Så får vi gjøre avtaler med ungene om når de skal gå komme hjem. Det henger vel ei klokke i skolegården? Ulempen er at vi voksne må forholde oss til avtalene. Det gir mindre fleksibilitet for oss.

God jul til ildsjeler og sponsorer!

God jul til naboer som er redde for støy!

God jul til alle unger som vil utforske livet utenfor skjermen!

Og så burde vi alle synge og danse mer, men det er et helt annet leserinnlegg!