Innfør en miljøkompensasjonsordning:

Vi må ha mer gods på bane

"Skal myndighetenes nå sine egne klimamål med en reduksjon av utslippene fra transport med 50 % innen 2030, er vi helt avhengig av mer gods på bane – ikke mindre."

Næringslivsmannen Svein Kroken er bekymret for stadig mer vogntog på veg.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Leserbrev

Trist dag for godstransporten på Raumabanen som ble nedlagt 6. desember og trist dag for norsk jernbanetransport som svekkes over store deler av landet p.g.a. for dårlige rammebetingelser.

Med avviklingen av godstransporten på Raumabanen og vesentlig kutt i CargoNets rutetilbud, vil det nå på landsbasis ligge til rette for mellom 30.000 og 40.000 flere lastebiler på vegene neste år.

Erik Røhne i CargoNet uttaler at de kutter 728 avganger på sitt rutenett, dette fordi at de ikke tjener penger. Videre sier Røhne at bare kuttene som CargoNet nå må gjøre tilsvarer at det kommer 30.000 flere lastebiler på vegen, tar vi med de øvrige kuttene blir det godt vel 40.000 flere lastebiler på vegene om kort tid.

Når det er snakk om en så stor økning med tungtransport, er det ganske formidabelt og det er vanskelig å se for seg at det ikke fører til flere ulykker, sier Bård M. Johansen i Trygg Trafikk til TV 2.

For E136 Romsdalen som skal ta unna sin del av denne økningen fra nedleggelsen av Raumabanen, vil dette bli svært alvorlig, dette en veg som ikke er dimensjonert for slike store volumer av tungtransport. Veien er smal og svingete og med underganger, der Statenes Vegvesen har funnet det nødvendig å ta fram spesialskilt med høgeste anbefalte fart 20 km/t.

«Trist dersom norsk jernbanetransport svekkes», sier NLF-direktør Geir A. Mo. «I verste fall vil det øke forskjellene på det norske transportmarkedet og gi grobunn til flere useriøs lavprisaktører.»

Naturvernforbundet uttaler at det er en hastesak å sikre rammebetingelser for godstransport på jernbane som gjør at trafikken på bane til og fra Åndalsnes kan gjenopptas som fort som mulig. Slik at miljø skånes og at utslipp av klimagasser og dieseleksos minimeres. NHO påpeker at over 90 % av alle varer som blir produsert i Møre og Romsdal blir eksportert ut av fylket. Mange arbeidsplasser og størstedelen av verdiskapingen i regionen er avhengig og effektiv vareflyt. Raumabanen er en viktig del av dette.

Det vil kunne bli mangel på trailere i Norge og dette vil være som en honningkrukke som tiltrekker seg utenlandske traileroperatører, som gjerne har helt andre lønns- og arbeidsvilkår. Som gjerne er litt lemfeldig i forhold til lover og regler.

Vegforum Østerdalen innkalte 3. november til et møte på Koppang der Statens vegvesen møtte med seks-sju personer og ordførere i berørte kommuner – temaet var vedlikehold og stengning av RV3 gjennom Østerdalen i perioder. Det ble orientert om at det vil pågå arbeid kontinuerlig i Østerdalen i minst fire-fem år framover fordi vegen er i særdeles dårlig forfatning. Det kan oppstå situasjoner som i sommer, hvor vegen kan bli stengt på kort varsel og over lang tid. I juli var det helt uframkommelig en hel helg, og i september i flere uker. Dette betyr igjen i perioder med forflytning av flere hundre trailere fra Østerdalen til E6 over Dombås.

På Dombås vil trailertrafikken fra en nedlagt Raumabanen og trailertrafikken fra RV3 Østerdalen møtes i rundkjøringen på sin videre tur til Oslo. Til sammen kanskje mer enn 1.500 tyngre kjøretøy i døgnet. Det betyr at det til tider vil være en stor tetthet i trailertrafikken fra Dombås og videre nedover Gudbrandsdalen.

Dette bør være enda et argument for våre myndigheter for å opprettholde godstrafikken på bane og skåne miljøet, trafikksikkerheten og beboerne langs vegen. En kan av og til lure på om de som styrer veg og bane snakker godt sammen. I dette tilfellet, som vil vedvare i mange år, påfører Stanes vegvesen med sine utbedringer i Østerdalen dalføret på andre siden store belastninger i tillegg til at de bør være kjent med at banen som er en viktig transportør, i samme øyeblikk blir lagt ned.

Innfør en miljøkompensasjonsordning på linje med det vi har i enkelt EU-land som et virkemiddel for at mål om trafikkoverføring fra veg til bane innfris. Bl.a. som kompensasjon for sviktende baneinfrastruktur.

Skal myndighetenes nå sine egne klimamål med en reduksjon av utslippene fra transport med 50 % innen 2030, er vi helt avhengig av mer gods på bane – ikke mindre.