Debattinnlegg:

Bekymret for nærskolene

Uttalelse fra Rauma Næringslag vedrørende økonomiplan Møre og Romsdal fylkeskommune.

Rauma næringslag ser med stor bekymring på framtiden til de mindre, regionale skolene, som Rauma videregående skole. Det er forslaget til økonomiplan, der fylkesrådmannen foreslår innsparing på 100 millioner kroner fram mot 2023, som er årsaka til bekymringen. Illustrasjonsbilde.  Foto: Evy Kavli

Leserbrev

Det kommende fylkestingsmøtet skal behandle økonomiplan fram mot 2023.

Forslaget til økonomiplan (2019–2023) som Fylkesrådmannen har lagt fram sier at det skal spares inn 100 mill. årlig fram mot 2023. Dette kan få store konsekvenser for skole og utdanning:

• Antall skoler kan bli redusert og tilbud sentralisert.

• Utdanningstilbudet på skolene kan bli smalere og redusert. Dette kan trekke ungdommer tidligere bort fra egen nærskole for å ta hele utdanningen på samme skole.

• Klassestørrelsen på yrkesfag kan få et minimumsantall på 10 elever. (I dag er denne 6) Dette gjør at små tilbud som videregående i dag har faller bort.

• Sammenslåing av klasser, det blir større grupper som skal ha samme undervisning. Dette kan gjøre det vanskeligere for teoritrøtte elever å fullføre vgs. pga. mindre tilpasningsmuligheter.

Rauma Næringslag ser med stor bekymring på framtiden til de mindre, regionale videregående skolene. Disse skolene er svært viktige for kommunene og det lokale næringsliv.

• Tilgangen til kvalifisert arbeidskraft vil bli dårligere dersom tilbud forsvinner. For Rauma er de ulike yrkesfagene av sterk betydning for bedriftene. Rauma er blant de 4 prosent beste kommunen i landet når det kommer til bredde i næringslivet – og da tenger vi tilgang til variert arbeidskraft.

• Kvaliteten på utdanningen er særdeles viktig for å sikre næringslivet i regionen den kompetansen den vil trenge i årene som kommer. Skal vi klare de store omstillingene vi står ovenfor er vi helt avhengige av at det satses sterkt innen utdanningssektoren slik at vi får tilgang på godt skolerte og faglig oppdaterte lærlinger og ansatte.

• Rauma har jobbet aktivt for rekruttering av tilflyttere til kommunen – og da er det å tilby varierte utdanningsmuligheter lokalt et viktig argument.

• Det å få muligheten til å gå på nærskole er viktig for å gi ungdom større tilknytning til heimkommunen sin.

• For de svakeste og mest skoletrøtte elevene er yrkesnære utdanningstilbud viktig. For å styrke gjennomføringen av videregående er det for mange av disse elevene viktig å kunne fortsette å bli boende heime. En mulig trussel mot de mindre fagene på de mindre skolene vil ha størst konsekvenser for de svakeste elevene – som da vil stå uten tilbud og ha vanskelig for å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

• Dramatiske kutt innen videregående opplæring vil være å ta store steg i feil retning i arbeidet med å minske frafallet. Kuttene vil gå ut over sosiale og trivselsfremmende tiltak i skolene.

Rauma Næringslag ber politikerne tenke seg nøye om før man vedtar en økonomiplan som svekker utdanningssektoren. Skal vi klare å skape et fylke som også i framtida skal stå for en sterk verdiskaping må utdanning prioriteres – ikke nedprioriteres til fordel andre tiltak.